Filmåret 2011: Real Horror Show

Jeg har etterhvert innsett at artikkelen som Empire har publisert gjelder filmer som kommer ut i UK (Empires hjemland) i løpet av 2011, og dermed ikke nødvendigvis har verdenspremiere i 2011, eller kommer ut i Norge i løpet av 2011. Men stort sett så stemmer utgivelsesåret for UK overens med Norge, så jeg fortsetter å ta utgangspunkt i denne artikkelen når jeg presenterer hvilke filmer som kommer i løpet av året. I akkurat denne delen skal jeg ta fatt i de mørke, kanskje ikke så gode, men ofte nogen lunde underholdende horrorfilmene.

Den første filmen som skal nevnes er I Spit On Your Grave. En remake av en 70-talls rape/revange-klassiker. Det er kanskje ikke den bredeste sjangeren, men den hadde også en slags representant for kort tid siden med floppen Jennifer's Body. Filmen handler i korte trekk om en kvinne som blir voldtatt og latt ligge for døden, som søker hevn på sine overgripere. Med en ukjent regissør, ukjente skuespillere og dårlige kritikker høres dette ut som bare enda en horror-film. Men hvis du vil se blod, innvoller og hevn uten alle de plagsomme dialogene som vanligvis preger filmer, så har du nok grei underholdning her.

Neste horror-film i 2011 er nok av høyere kvalitet (og budsjett). Fra den svenske regissøren Mikael Håfström (Ondskapen, 1408) kommer The Rite. Anthony Hopkins spiller sin sedvanlige rolle: en eldre, ganske så creepy mann. Denne gang i form av en eksorsist for Vatikanstaten som skal trene opp en ung, kynisk prest (den hittil ukjente Colin O'Donoghue) i den eldgamle eksorsisme-kunsten. Andre medspillere er Maria Grazia Cucinotta (The Postman), Ciarán Hinds (There Will Be Blood) og Alice Braga (I Am Legend). Vakkert filmet i Vatikanet og Roma vil nok dette bli et av 2011s beste horror-show!

Her er det nordiske regissører all over the place. Den neste horrorfilmen for 2011 er regissert av Antti Jokinen, finsken som vi alle husker fra Melodi Grand Prix 2007, da han regisserte segmentet til Lordi. Eller kanskje ikke vi husker det. Det er uansett en nordisk regissør. Filmen er The Resident, som til tross for å ha stjerner som Hilary Swank (Million Dollar Baby), Jeffrey Dean Morgan (Watchmen), Christopher Lee (Lord of the Rings) sikkert nok går rett til blu-ray. På den ene siden forstår ikke jeg hvorfor Swank og Dean Morgan kaster bort karrierene sine på slike filmer. På den andre siden er de kanskje akkurat det som trengs for at Lordi-regissøren skal kunne få denne filmen til å skille seg ut fra resten av skrekkfilmene.

Vi følger opp med enda en deltager til årets dårligste tittel-konkurransen, The Roommate, som er regissert av enda en ukjent, nordisk regissør, dansken Christian E. Christiansen. Skal jeg være helt ærlig så ser dette ut som møkk. Jeg ser ikke engang forskjell på de to hovedpersonene, spilt av Minka Kelly (Friday Night Lights) og Leighton Meester (Gossip Girl), selv om de er henholdsvis blondine og brunette. Det blir fort et problem når hun ene er den normale (som kanskje skal bli drept i løpet av filmen?) og hun andre er den ustabile (som kanskje skal drepe i løpet av filmen?). Selv med en rolleliste fylt med up and coming semi-kjente serie-skuespillere er dette møkk. Jeg blir overveldet av overraskelse om dette viser seg å være en god skrekkfilm. Det virker ikke engang som de viser nok hud til å gjøre det, om ikke annet, sexy. Bah.

Dette er ikke den filmsjangeren hvor de legger mest arbeid i plottet. Et godt eksempel er Mother's Day som også kunne vært med i den tidligere nevnte navne-konkurransen. Regissør Darren Lynn Bousman, som har regissert tre av Saw-oppfølgerene i tillegg til Repo! The Genetic Opera fra 2008, har tatt på seg jobben med å gjenskape denne filmen fra fra 1980. Plottet er en dårlig mellomting mellom A Love Song for Bobby Long (uten NOEN annen sammenligning forøvrig) og Funny Games. Tre bankranende brødre kommer hjem til barndomshjemmet sitt hvor de finner de nye leietakerene og tar de umiddelbart til fange. Når moren til de tre brødrene ankommer huset skulle man kanskje tro at hun ville få skikk på sine sønner og be dem la gislene gå. Men den gang ei. Moren viser seg å være den verste av dem alle (shocking!).


The Thing skal visst bli årets største skrekkfilm. Det er, som sikkert mange har forstått, en prequel til John Carpenters klassiker The Thing fra 1982. Regissert av Matthijs van Heijningen Jr., enda en ukjent regissør (jeg aner en sjangertrend her), og med Mary Elizabeth Winstead (Scott Pilgrim Vs. The World og Death Proof), Eric Christian Olsen (Fired Up!, Dumb and Dumber: When Harry Met Lloyd) og Joel Edgerton (Smokin' Aces) i hovedrollene. Det formendrende romvesenet er tilbake (eller hva det nå blir i en prequel) og får nye, unge vitenskapsmenn/studenter/helikopterpiloter å bryne seg på på Sør-Polen. Jeg anbefaler dere å se den originale filmen først, slik dere har et godt grunnlag for å enten elske eller hate denne prequelen.

Intruders er en skrekkfilm som jeg ikke vet så mye om enda. Det jeg vet er at den kommer til høsten, den er regissert av Juan Carlos Fresnadillo (28 Weeks Later), har Clive Owen (Children of Men), Carice van Houten (Black Book) og Daniel Brühl (Inglourious Basterds) i hovedrollene og handler om en 11 år gammel jente som må møte sine demoner. Jeg tror jeg venter til traileren kommer før jeg sier noe mer.

Den siste horror-filmen jeg skal ta for meg er Straw Dogs. Ingen trailer er kommet her heller, og ikke så alt for mye informasjon er lekket om filmen. Men jeg vet at den er basert på en film fra 1971 med samme navn, med Dustin Hofman i hovedrollen. Den originale filmen handler om en amerikansk mann som flytter med sin britiske kone hjem til hennes hjemsted i Storbritannia, hvor de opplever eskalerende hetsing og vandalisme fra de lokale. I 2011-versjonen er det en Los Angeles-mann som flytter med sin kone til hennes hjemby i Sør-Statene. I hovedrollene finner vi James Marsden (X-Men), Kate Bosworth (21), Alexander Skarsgård (True Blood) og selveste James Woods (Shark).

Jeg tror nok ikke 2011 blir året hvor horror-sjangeren viser hvor lista skal ligge, men hvis du trenger en unskyldning for å holde rundt en jente/bli holdt rundt av en gutt i tussmørket forran tv-skjermen så leverer sjangeren det du trenger, som forventet.

The Social Network vinner Golden Globes

I natt ble vinnerene av årets Golden Globes annonsert og det var Facebook-filmen The Social Network som sto igjen som seiersherre med sine fire store priser. De fleste andre prisene var tidvis forutsigbare, og den største overraskelsen kom i form av at Inception ikke vant en eneste pris, selv om Globes ikke har de tekniske prisene som man forventer at Inception skal vinne under Oscar-utdelingen den 27. februar.

The Social Network stakk altså av med noen av de aller gjeveste prisene da den vant Best Drama, Best Director, Best Screenplay og Best Original Score. Når det kommer til Best Picture (Drama) hadde jeg trodd at Black Swan eller Inception kom til å vinne denne, men det var ikke videre en stor overraskelse da The Social Network vant. Filmen har vært veldig populær og er ikke så aller værst, men skuffelsen ligger mer i at Golden Globes, som har som vane å hedre de litt smalere og/eller originale filmene, har valgt å gi den største prisen til en såppas uoriginal mainstream-film. Facebook er kanskje nytt, men The Social Network er på ingen måte ny(skapende).

Det var helt klart på tide at David Fincher fikk annerkjennelse for sitt arbeid som regissør, men igjen er det litt skuffende at det er The Social Network han får annerkjennelsen for. Hvor var Globes-prisene (eller nominasjonene for den del) da Fincher regisserte de fantastiske og originale filmene Seven, Fight Club og Zodiac? Jeg har stor sans for Fincher, men årets regi-Globe burde helt klart ha gått til Christopher Nolan for Inception eller Darren Aronofsky for Black Swan. Når det kommer til Best Screenplay er ikke Writers Guild Awards utdelt ennå, men de har, som Oscars og i motsetning til Globes, delt opp prisen i Original Screenplay og Adapted Screenplay, så det at Aaron Sorkin vinner en Globe for The Social Network, vil ikke si at Christopher Nolan har mindre sjanse til å vinne Oscar for sitt Inception-manus.

Videre syns jeg det er smertelig at James Franco har blitt oversett for Best Actor-Globe, men det var vel på tide at Colin Firth fikk sin pris. Han har vært i spillet en hel del lengre enn Franco og han skal visst spille fantastisk godt som den stammende King George i The King's Speech. James Franco har fortsatt god tid på seg til å gjøre flere 127 Hours/Howl-roller, så lenge han ikke kaster bort mer tid på tull. Når det kommer til Best Actress ble jeg veldig glad, men ikke særlig overrasket over at Natalie Portman vant for sin strålende rolle i Black Swan. Hvis hun ikke vinner Oscar i år så er det nok fordi hun også driver å kaster bort sitt unike talent på tull.

De mindre prisene led samme sjebne: noe forutsigbart, noe skuffende. De forutsigbare var Toy Story 3 som vant Best Animated Feature (det var vel litt mye å håpe på at The Illusionist skulle kunne yppe seg mot 2010s mestselgende film) og Christian Bale som vant Best Supporting Actor for sin rolle i The Fighter. Skuffelsene var: The Kids Are All Right vant både Best Comedy/Musical og Best Actress in a Comedy or Musical (Anette Bening). Best Comedy-prisen var dømt nord og ned på forhånd da ingen av de nominerte var noe god, men jeg skulle fortsatt heller ha likt å sett Alice In Wonderland vinne foran Kids. Når det kommer til Anette Bening så var hun kanskje den aller dårligste av de nominerte i comedy actress-kategorien, Julia Stone burde ha vunnet den, men hun var vel bare rett og slett for ung. Melissa Leo som Best Supporting Actress for The Fighter var et både skuffende og kjedelig valg. Jeg syns at Helena Bonham Carter, Jacki Weaver (eller Mila Kunis) heller kunne ha vunnet denne.

Prisene som gjenstår var kanskje mer interessante: In A Better World (Danmark) vant Best Foreign Language Picture forran Biutiful, noe som er veldig overraskende og kjempebra for både skandinavisk film generelt og dansk film spesielt. Paul Giamatti slo Johnny Depps 40 % vinnersjanse og tok hjem prisen for Best Actor in a Comedy or Musical for sin rolle i Barney's Version. Til sist vant sangen You Haven't Seen The Last of Me fra musikalen Burlesque Best Song for den som bryr seg om slikt.

Globes har priser for TV-serier også, men om de skal jeg bare si kort at, som forventet, vant Boardwalk Empire de viktigste prisene, mens Glee vant flest med sine tre. The Golden Globes bruker ofte å være en god pekepinn på hvordan det kommer til å gå på Oscars, med den forskjell at Globes har for vane å være litt mere vågal og premiere smalere og mindre mainstream filmer enn det Oscars gjør. I år håper jeg det blir motsatt, men jeg tviler..

Filmåret 2011: Awardies

Empire Online har publisert en grundig artikkel hvor de tematisk går igjennom store og små filmer som kommer i løpet av dette året vi nettopp har entret. Jeg tenkte jeg derfor skulle gjenskape dette her, på norsk, tema for tema, i en serie innlegg. I mitt andre innlegg i denne serien, ser jeg på filmer som aktuelle for priser. Jeg har allerede gitt en introduksjon til flere av disse filmene i mine kommentarer til Globes-nominasjonene, men uansett: her er filmene Empire mener er prisverdige for 2011.

Først ut er kanskje årets viktigste film, 127 Hours. Hvis du ennå ikke har hørt om denne filmen er det altså Danny Boyle (Trainspotting, Slumdog Millionaire) sin fremstilling av den sanne historien om Aron Ralson som setter fast armen sin mellom en stor stein og en bergvegg, midt i ingenmannsland. Traileren burde være nok til å få dere opphisset. James Franco har fått æren av å spille hovedrollen i denne filmen som stort sett er et fantastisk one man show. Han er allerede favoritt til å vinne best actor hos både Globes og Oscars for denne rollen, og man skal ikke se bort i fra at den høster noen andre priser også.

Samme dag kommer også en av 127 Hours' største utforderere, The King's Speech. Colin Firth spiller her King George VI, som må tilkalle hjelp fra språkterapist Lionel Logue, spilt av Geoffrey Rush (Capt Barbossa), for å få bukt med sine stammeproblemer i tide til å tale til hele befolkningen av et land i krig. Denne filmen har ryktet som den sterkeste kandidaten til Best Picture, og flere mener det er på tide at Firth får sin Oscar snart. Helena Bonham Carter er også med å heve filmen, uten at jeg tror det vil prises nevneverdig. Filmen er regissert av Tom Hooper som regisserte fjorårets Leeds-film The Damned United.

En uke senere kommer Conviction. Grunnen til at denne nevnes som potensiell prisvinner er at den er 1. basert på en ekte historie, 2. følelsesmessig engasjerende og 3. har har Hilary Swank i hovedrollen (som i en alder av 36 år allerede har vunnet 2 Oscar). Tony Goldwyn har regissert denne følsomme historien om en mor som tar jus-studier kun for å få frikjent sin uskyldig dømte bror (Sam Rockwell). Selv om vi sikkert får noen fine prestasjoner fra Swank, Rockwell og Melissa Leo, så tror jeg nok ikke Conviction kommer til å høste noe mer enn nominasjoner.

Så er vi kommet til sessongens andre virkelig store film. Black Swan har allerede hatt premiere og høstet gode kritikker. Det er Darren Aronofsky (Requiem For a Dream, The Wrestler) som står bak denne vakre, mørke filmen om en ballettdanserinnes harde vei mot toppen. Filmen handler om Nina Sayers (Natalie Portman), som får muligheten til å spille hovedrollen, den hvite svanen, i ballettstykket Swan Lake, men som lider mentalt og blir mer og mer som hovedrollens onde tvilling, den sorte svanen. Portman spiller mot Mila Kunis, som kanskje snart blir tatt seriøst, og den fantastiske Vincent Cassel (La Haine, Irreversible, Ocean's Twelve). Portman er allerede favoritt til å ta hjem Best Actress, og man skal ikke se bort i fra at filmen og filmskaperen selv henter med seg noen priser de også.

Neste film er Barney's Version. Denne virker som en blanding mellom en romantisk komedie fra Hollywood og en indie-film. Men når alt kommer til alt så er det vel hovedrolleinnehaver Paul Giamatti (Sideways, The Illusionist) som gjør at dette kan være en prisvinner. Jeg har mine tvil, men det er uansett greit å se Dustin Hoffman skifte etternavn fra Focker, selv om det bare en for én kveld.

I slutten av januar har en fantastisk regissør premiere på sin nye film Biutiful. Regissøren heter selvfølgelig Alejandro González Iñárritu og har laget filmer som Amores Perros (2000), 21 Grams (2003) og Babel (2006). Hans måte å flette sammen tunge og kompliserte historier, mens han hopper i tid, er enestående, og en hver skuespiller som får en rolle i en av hans filmer vet at en av deres livs største utfordringer står foran dem. Han siste film, Biutiful, har Oscar-vinner Javier bardem (No Country for Old Men, Vicky Cristina Barcelona) i hovedrollen som Uxbal, en tobarnsfar i fritt fall som føler dødens farer og som har vanskeligheter med å skille virkelighet fra fantasi. Forvent intet mindre enn et fyrverkeri av en film.

Jeg har tidligere nevnt Christian Bale som en sterk kandidat til Best Supporting Actor for hans rolle i The Fighter, og ut i fra buzzen filmen får så står det ved lag. Problemet er at jeg syns filmen ser tåpelig ut på traileren. Det virker som en parodi på så mange tidligere rags to riches-filmer fra 80- og 90-tallet at det nesten er flaut hvor mye oppmerksomhet denne filmen har fått allerede. Det er greit nok Mark Wahlberg er med, Amy Adams er med og Three Kings-regissør David O. Russell har stått for dirigeringen, men dette kan ikke være det beste de har gjort. Langt der i fra! La oss håpe det bare er en virkelig dårlig trailer, og at filmen leverer til de grader. Men helt ærlig så tror jeg ikke det, og jeg tror at filmen kan skuffe så mye at den risikerer Bales muligens fortjente Best Supporting Actor-nod.

Den neste er Rabbit Hole. Filmen handler om to foreldre som prøver å takle sorgen etter å ha mistet barnet sitt. Nicole Kidman og Aron Eckhart har rollene som de sørgende foreldrene og skal lede oss igjennom denne håpefulle, men triste filmen. Dette kan gå begge veier, både film-messig og pris-messig, men jeg ser positivt på at det er Short Bus-regissør John Cameron Mitchell som står bak filmen.

Kanskje mer en BAFTA-film, enn en Oscar-film, men man skal aldri si aldri når det kommer til Never Let Me Go. Jeg har ventet lenge på denne filmen, og den 11. februar har den endelig premiere. Det er en sci-fi drama med Carey Mulligan, Andrew Garfield og Keira Knightley i hovedrollene. Jeg håper at hvertfall en av de tre få en nominasjon til Oscars, selv om de har hard konkurranse fra eldre (og amerikanske) skuespillere og ikke fikk noen nods til Golden Globes.

Fra Storbrittania beveger vi oss til Australia, hvor vi finner dramaet Animal Kingdom. Dette virker som en virkelig spennden film fra down under, og midt i det hele dukker Guy Pearce (Memento, The Hurt Locker) opp. Men jeg tror nok ikke dette er en film som høster mye priser utenfor Oceania.

En av de siste filmene som nevnes her er Howl. Jeg har allerede skrevet en del om den før, men jeg kan gå fort igjennom filmen en gang til: James Franco (!) spiller Alan Ginsberg, en "beat-generasjons-poet" som gjennom hele filmen fremfører sitt dikt "Howl". Diktet fungerer som en beskrivelse av Ginsberg, hans liv, hans venner, og som et talerør for hans tid og hans generasjon. Andre medvirkende er Jon Hamm (Mad Men) og Mary-Louise Parker (Weeds) og denne fantastiske filmen er regissert av Rob Epstein og Jeffrey Friedman.

Den nest siste filmen jeg skal nevne i denne kategorien er en som blir vanskelig å ikke få med seg. The Tree of Life er en vidunderlig vakker film, regissert og skrevet av Terrence Malick (Badlands) og med Brad Pitt og Sean Penn i hovedrollene. Pitt spiller Mr. O'Brien, faren i en 50-tallsfamilie, som har et etterhvert svært komplisert forhold til sin sønn Jack. Når denne sønnen vokser opp vil hans kompliserte forhold til sine foreldre dominere mye av hans følelsesliv. Penn spiller den voksne Jack, og ut i fra traileren har han gjort et godt rollevalg. Dette kan fort bli en stor suksess.

Det er (nesten) alltid like gøy å se en Cohen-film. Deres nyeste film, True Grit , kan vise til denne rollelisten: Jeff Bridges, Matt Damon, Josh Brolin og Barry Pepper. Filmen er en ny filmatisering av Charles Portis' western-roman, men mange vil nok ikke kunne unngå å sammenligne den med den første filmatiseringen som kom i 1969, med John Wayne. I korte trekk skal Jeff Bridges' karakter Rooster Cogburn hjelpe den unge Mattie Ross (Hailee Steinfield) med å finne sin fars morder. Cohen-brødrene blir alltid nominert og er alltid tilbøyelig til å vinne priser. Bare så det er sagt.

Den siste pris-kandidaten dette året blir mest sansynlig Steven Spielbergs War Horse om en gutt, Albert, og hans bånd til sin hest, Joey, som brytes da hesten skal bli brukt i kavaleriet i 1. Verdenskrig. Albert reiser så etter Joey til Frankrike, for å redde ham. I hovedrollene finner man Benedict Cumberbatch (Atonement), David Thewlis (Harry Potter-filmene) og Emily Watson (Punch-Drunk Love, Red Dragon).

Filmåret 2011: Comics

Empire Online har publisert en grundig artikkel hvor de tematisk går igjennom store og små filmer som kommer i løpet av dette året vi nettopp har entret. Den skal inneholde alt fra store Oscar-favoritter og block bustere til animasjonsfilmer og indiefilmer som tar oss med storm. De tør gå så langt å kalle det: all the films that matter in 2011. Jeg tenkte jeg derfor skulle gjenskape dette her, på norsk, tema for tema, i en serie innlegg. I årets første innlegg kommer filmer basert på tegneserier. Dette er en trend som Marvel har hatt stor suksess med, og som DC Comics også har hengt seg på i senere tid.

Den første filmen i denne kategorien som kommer i 2011 er The Green Hornet. Det er Seth Rogen som spiller den grønnkledde helten, Jay Chau spiller hans sidekick Kato, Cameron Diaz er jenta og Christoph Waltz er skurken. Det hele er regissert av Michel Gondry, som tidligere har laget blandt annet Eternal Sunshine off the Spotless Mind (2004) og Be Kind Rewind (2008), og kommer 14. januar.

29. april kommer årets første bidrag til Marvels kommende Avengers-film, Thor. Basert på den amerikanske tegneserien om mannen med hammeren er historien kanskje litt annerledes enn det vi husker fra barneskoleundervisningen om norrøn mytologi, men underholdende blir det nok uansett. Chris Hemsworth (George Kirk fra Star Trek-filmen) spiller Thor, Anthony Hopkins spiller Odin, Tom Hiddleston spiller Loki, mens Natalie Portman spiller den mindre mytologiske Jane Foster. Kenneth Branagh, som jeg kjenner best som den konservative ministeren Sir Alistair Dormandy i The Boat That Rocked, regisserer denne tegneseriebaserte amerikanske filmen om en norrøn gud i moderne tid.

Etter dette følger Marvel opp med sin første X-Men-film uten Wolverine. Den 2. juni kommer nemlig X-Men: First Class. Regissør Matthew Vaughn (Layer Cake, Kick Ass) tar oss med tilbake til X-Mens første klasse hvor vi møter den unge Charles Xavier (James McAvoy) og Erik Lehnsherr/Magneto (Michael Fassbender) før de ble uvenner. I tillegg møter vi den svært så aktuelle Jennifer Lawrence som Raven Darkholme/Mystique, January Jones som Emma Frost og ikke minst Kevin Bacon som Sebastian Shaw.

Den 17. juni kommer DC med sin grønne helt i form av Ryan Reynolds. Et romvesen gir han en ring, og med den superkrefter. Så må han da selvfølgelig redde verden han også. Men Green Lantern er ikke foruten oppturer. Disse kommer i form av den vakre og talentfulle (!) Blake Lively (Gossip Girl, The Town) som "the girl", og Peter Sarsgard og Mark Strong som bad guys. Denne potensielle floppen er regissert av Martin Campbell (Casino Royale).

En drøy uke etter Lantern kommer Marvels andre bidrag til Avengers-gjengen for året og passende nok heter filmen Captain America: The First Avanger. Kort fortalt handler filmen om Steve Rogers som, etter å ha blitt erklært ikke tjenestedyktig for militæret, melder seg som frivillig til et topp hemmelig forskningsprosjekt som forvandler han til Captain America. Chris Evans, som har fått rollen som Rogers/Captain America, er kanskje mest kjent fra Fantastic Four, men noen vil kanskje kjenne han igjen som Lucas Lee (en av "de syv onde eksene" i Scott Pilgrim vs. The World). Hugo Weaving (Agent Smith fra Matrix) er hans nemesis, The Red Scull, og i tillegg finner vi Stanley Tucci og Tommy Lee Jones. Samuel L. Jackson dukker selvfølgelig også opp som Nick Fury. The Wolfman-regissør Joe Johnston har fått oppgaven med å dirigere dette stjernecastet.

Jon Favreau har gjort noen gode trekk i sin regissør-karriere, med julefavoritten Elf i tillegg til to bestselgende Iron Man-filmer under beltet tror jeg vi er in for a treat med hans Cowboys & Aliens. I motsettning til de overnevnte filmene er dette ingen superheltfilm, men den er ikke mindre basert på en tegneserie. Vi møter lovlydige og lovløse cowboyer og indianere som artig nok står ovenfor en invasjon av romvesener. The silent, strong type, i hovedrollen er en mann med hukommelsestap og et mystisk armbånd og er spilt av den gråtende, blonde 007: Daniel Craig. På rollelisten finner vi også Harrison Ford, Sam Rockwell, Paul Dano og Olivia Wilde fra House M.D. Den stjernespekkede tegneserie-filmen om romvesener i vesten kommer 12. august.

Årets siste film i rekken av filmer basert på tegneserier er nok den gjeveste. Den er basert på en av tidenes største tegneserier, Tintin, regissert av Steven Spielberg, skrevet av Edgar Wright og Joe Cornish, produsert av Peter Jackson, med stjernestemmer fra Jamie Bell (Billy Elliot), Andy Serkis (Gollum/Smeagol) og Daniel Craig (crying Bond) og det hele kommer i høyteknologisk 3D. Det er ingen tvil om at dette blir en storproduksjon, om det blir noe mer enn det gjenstår å se. The Adventures of Tintin: The Secret of the Unicorn har premiere 28. desember.

Golden Globes noms

The Golden Globes blir forklart slik på wikipedia: The Golden Globe Awards are presented annually by the Hollywood Foreign Press Association (HFPA) to recognize outstanding achievements in the entertainment industry, both domestic and foreign, and to focus wide public attention upon the best in motion pictures and television. Altså litt bredere og lavere terskel enn Oscars. I dag ble de nominerte til Globes 2011 annonsert, noe som bruker å være en god pekepinn til nominasjonene til Oscars.

The King's Speech har mottatt flest nominasjoner med sine 7, tett etterfulgt av The Social Network og The Fighter med 6 hver. Black Swan, Inception og The Kids Are All Right har mottatt 4 hver, mens 127 Hours, Alice in Wonderland, Burlesque og The Tourist har mottatt 3. Selv om Globes-nominasjonene er en god indikator på hvilke filmer som blir nominert til Oscar gjør kategoriene for komedier/musikaler at Globes får et mer sjangerpreget nominasjonsspekter enn Oscars. Her er de viktigste nominasjonene, samt noen notater til hver kategori:

Best Motion Picture, Drama
Black Swan
The Fighter
Inception
The King's Speech
The Social Network

Jeg skulle likt å sett The Killer Inside Me på denne listen, men det hadde kanskje vært litt mye å be om. Men jeg er fortsatt overrasket over at The Fighter og The King's Speech kom med, når filmer som Never let Me Go, True Grit og Winter's Bone ikke gjorde det. Andre filmer, som kanskje er litt mye å oddse på, men som jeg ikke hadde blitt overrasket over å ha sett på en slik liste er Get Low og Jack Goes Boating. La oss håpe at Oscars, med sine 10 Best Picture noms, har et litt bredere syn på saken.

Best Motion Picture, Comedy or Musical
Alice in Wonderland
Burlesque
The Kids Are All Right
Red
The Tourist

Denne kategorien syns jeg er litt tullete, men la gå. Ingen av disse filmene fortjener å være i denne kategorien. Musikaler har jeg lite godt å si om, og jeg syns egentlig de ikke har noe på Globes å gjøre. Når det kommer til komedier kan jeg lett ramse opp flere jeg syns er morsomere enn de nominerte:

Kick-Ass
Scott Pilgrim vs. The World
Due Date
The Other Guys
Four Lions
Machete
Get Him To The Greek
Hot Tub Time Machine
Iron Man 2 (hvis det teller som en komedie)

Best Director - Motion Picture
Darren Aronofsky (Black Swan)
David Fincher (The Social Network)
Tom Hooper (The King's Speech)
Christopher Nolan (Inception)
David O. Russell (The Fighter)

For det første har ikke Danny Boyle mottatt Best Director-nominasjon for 127 Hours, en av filmene som er forventet å gjøre det best under prissessongen. Andre overraskelser i samme kategori er at pris-veteranene Cohen (True Grit) og Scorsese (Shutter Island) er alle blitt oversett. I tillegg hadde jeg trodd at både Alex Garland (Never Let Me Go), Debra Garnik (Winter's Bone), Mike Leigh (Another Year), John Camerin Mitchell (Rabbit Hole) og Peter Weir (The Way Back) kom til å få annerkjennelse før David O. Russell.

Best Actor in a Motion Picture, Drama
Jesse Eisenberg (The Social Network)
Colin Firth (The King's Speech)
James Franco (127 Hours)
Ryan Gosling (Blue Valentine)
Mark Wallberg (The Fighter)

Igjen, jeg skulle likt å sett Casey Affleck for The Killer Inside Me i denne kategorien, og jeg synes det er rart at Javier Bardem ikke er nevnt her. Men det som overrasker meg mest er vel at Leonardo DiCaprio hverken er nominert for Shutter Island eller Inception. Kanskje Globes-jurien har sett det at DiCaprio, dog svært flink, ikke har kommet med noe nytt (skuespillermessig) i de to siste filmene sine. Uansett, i denne kategorien håper og tror jeg James Franco får sin annerkjennelse.

Best Actress in a Motion Picture, Drama
Halle Berry (Frankie and Alice)
Nicole Kidman (Rabbit Hole)
Jennifer Lawrence (Winter's Bone)
Natalie Portman (Black Swan)
Michelle Williams (Blue Valentine)

Da jeg satt opp hvilke 5 kvinner jeg trodde kunne bli nominert til Oscar i denne kategorien nevnte jeg fire av disse. Den eneste forskjellen er at Hilary Swank er byttet ut med Halle Berry. Og selv om Jennifer Lawrence dekker up and coming-kvoten, hadde jeg likt å sett Carey Mulligan (for Never Let Me Go) på denne listen. Uansett, jeg krysser fingrer og tær for Natalie Portman, men tror Nicole Kidman er en sterk motkandidat.

Best Actor in a Motion Picture, Comedy
Johnny Depp (Alice in Wonderland)
Johnny Depp (The Tourist)
Paul Giamatti (Barney's Version)
Jake Gyllenhall (Love and Other Drugs)
Kevin Spacey (Casino Jack)

Som sin moderkategori er dette også en tullekategori. Johnny Depp har 40 % sjanse for å vinne ut i fra nominasjonsodds alene. Jeg har ikke noe i mot at han vinner denne prisen, så lenge ikke Kevin Spacey vinner for sin forferdelig dårlige Hollywood-tolkning av den allerede kjempeinteressante personligheten Jack Abramoff. Men som i moderkategorien ville jeg aller helst ha sett noen som ikke er nominert vinne. For eksempel Michael Cera (Scott Pilgrim vs. The World), Zach Galifianakis (Due Date), Will Ferrell (The Other Guys), Russell Brand (Get Him To The Greek), eller aller helst Rob Corddry for Hot Tub Time Machine.

Best Actress in a Motion Picture, Comedy
Annette Benning (The Kids Are All Right),
Anne Hathaway (Love and Other Drugs)
Angelina Jolie (The Tourist)
Julianne Moore (The Kids Are All Right)
Emma Stone (Easy A)

Den kvinnelige underkategorien av tull. Jeg håper Emma Stone, selv om Easy A kanskje ikke er hennes beste rolle, vinner. Men så lenge hverken Annette Benning eller Julianne Moore vinner er jeg fornøyd.

Best Supporting Actor
Christian Bale (The Fighter)
Michael Douglas (Wall Street: Money Never Sleeps)
Andrew Garfield (The Social Network)
Jeremy Renner (The Town)
Geoffrey Rush (The King's Speech)

Som nevnt tidligere er supporting actor-kategorien veldig spennende i år, men det blir kanskje ikke så godt gjenspeilt i Globes-nominasjonene. Selv om Christian Bale og Andrew Garfield er klare nominasjoner i mine øyne, er Jeremy Renners nominasjon den eneste som jeg halvveis kan forsvare av de tre siste. Gordon Gekko er egentlig en selvfølge til nominasjon, men Michael Douglas tolkning anno 2010 holder bare ikke for meg. Jeg mener heller Andrew Garfield kunne blitt nominert en gang til for Never Let Me Go. I tillegg er jeg litt overrasket for ikke å se et eneste av disse navnene på lista: Vincent Cassel (Black Swan), Matt Damon (True Grit), John Hawkes (Winter's Bone), Sean Penn (Fair Game) eller Sam Rockwell (Conviction). Jeg tror nok Bale stikker av med denne, men man skal ikke se bort i fra at Michael Douglas kan vinne på ren sympati for de mangfoldige problemene han har møtt på i sitt private liv den siste tiden.

Best Supporting Actress
Amy Adams (The Figher)
Helena Bonham Carter (The King's Speech)
Mila Kunis (Black Swan)
Melissa Leo (The Fighter)
Jacki Weaver (Animal Kingdom)

Hvor enn mørk og seriøs Black Swan er tror jeg ikke Mila Kunis er klar for å motta en seriøs pris. Jeg syns også at Jacki Weaver er en interessant nominasjon, men hun kan tape på det at Animal Kingdom ikke er en amerikansk produksjon. Det at hverken Marion Cotillard (Inception), Keira Knightley (Never Let Me Go) eller Amy Ryan (Jack Goes Boating) er nominert overrasker meg litt. Men når alt kommer til at tror jeg nok dette kan bli The King's Speechs første og eneste Globe gjennom Helena Bonham Carter.

Best Screenplay
Danny Boyle (127 Hours)
Lisa Cholodenk, Stuart Blumberg (The Kids Are All Right)
Chistopher Nolan (Inception)
David Seidler (The King's Speech)
Aaron Sorkin (The Social Network)

Når det kommer til screenplay er det alltid vanskelig å si, og man burde som regel vente til man har hørt hvem som har vunnet Screenwrighters Guilds egen pris før man uttaler seg. Jeg håper og tror det står mellom multitalentene Danny Boyle og Christopher Nolan for henholdsvis 127 Hours og Inception.

Best Animated Film
Dispicable Me
How to Train Your Dragon
The Illusionist
Tangled
Toy Story 3

Denne prisen bruker å gå til den største, mest populære og mest spetakulære animasjonsfilmer, som i år er Toy Story 3. Filmen har tjent over 1 milliarder dollar, verden over, på kinovisninger. Ikke bare er det mer enn alle de andre nominerete til sammen, flere ganger over, men det er mer enn noen annen film i år, animert eller ikke. La meg understreke dette: Toy Story 3 har tjent mer enn Alice in Wonderland, mer enn Iron Man 2, mer enn Twilight: Eclipse, mer enn Inception og mer enn den siste Harry Potter-filmen. Dette kombinert med at filmen faktisk er veldig godt animert vil jeg si gjør filmen til den klareste favoritten til å vinne sin kategori av alle filmene som er nominert.

Best Foreign Film
Biutiful (Spain)
The Concert (France)
The Edge (Russia)
I Am Love (Italy)
In a Better World (Denmark)

For å drive litt reklame: flere av disse filmene gikk på BIFF. Altså, for å få sett det beste av det nye, som kanskje ikke ellers så enkelt finner veien til din kino eller din torrent-side, dra til Bergen på filmfestival. Når det er sagt tror jeg Biutiful vinner denne. Ikke bare har den fått fantastiske kritikker verden over og har en Oscar-vinnende hovedrolleinnhaver, men den er også laget av en fantastisk regissør: Alejandro González Iñárritu (Amores Perros, 21 Grams, Babel).

Det var alt om Globes noms. Jeg kan si at nominasjonene, dog ikke overraskende, kan skuffende nok oppsummeres som å ha for mye fokus på svære amerikanske produksjoner og for lite på filmer som Howl, The Killer Inside Me, Get Low, Never Let Me Go. Ironisk nok har de også oversett noen av de aller største amerikanske produksjonene, nemlig True Grit og Shutter Island. The 68th Golden Globes går av stabelen 16. januar, mens Oscar-nominasjonene blir annonsert 25. januar.

Når Gekko ikke er Gekko nok

Greed is good. Men ikke når Oliver Stone prøver å lage en av tidenes mest kyniske finansthrillere om til en moralsk kjærlighetshistorie.

Wall Street: Money Never Sleeps er en oppfølger til den originale Wall Street som kom i 1987. Den originale filmen har blitt en klassiker, litt fordi den hadde et skrått syn på det frie markedet under Reagan/Thatcher-regimet på 80-tallet, litt på grunn av gode prestasjoner fra far og sønn Sheen, men aller mest på grunn av Michael Douglas' portrettering av den hennsynsløse finanskjempen Gordon Gekko som han vant Oscar for. Money Never Sleeps tar opp igjen tråden da Gekko slipper ut fra fengsel i 2001 og historien fortsetter 7 år senere, hvor Gekko har gitt ut en bok, "Is Greed Good?", og ellers reiser rundt å holder foredrag hvor han advarer mot en kommende finanskrise på grunn av at bankene låner alt for mye penger til folk som ikke på noen måte har råd til å betale tilbake. Gekkos datter, Winnie, har bygd opp et hat mot sin far etter at hennes bror (Gordons sønn) tok selvmord, men hun har også ironisk nok funnet seg en kjæreste, Jake Moore (Shia LaBeouf), som er en up and coming Wall Street-megler, som man fort forstår vil ta Bud Fox-rollen og vil fort falle for Gekkos sjarm. Gekko vil bruke Moore for få kontakt med sin datter, mens Moore på sin side vil bruke Gekkos kunnskap til å hevne seg på Bretton James (Josh Brolin) som egenhendig drev firmaet Moore jobbet i til konkurs, og dermed firmaets sjef, og Moores mentor/farsfigur, til selvmord.

Plottet i seg selv er ikke så dårlig, men det er til tider vanskelig å vite om filmen først og fremst skal være en hedring/melking av originalen/Gordon Gekko, en kommentar til finanskrisa eller en kjærlighetshistorie mellom LaBeouf og Mulligans karkterer. Det som er sikkert er at filmen på langt nær er like god som originalen, mye fordi Gekko til tider er for snill og sentimental. Som en kommentar til finanskrisa er ikke filmen så alt for dum, Gordon Gekko selv tar opp en hel del gode poeng, men i alt kommenterer filmer for lite på emnet til at man får noe dypere forståelse for bakgrunnen til krisa. Shia LaBeouf gjør en veldig mye bedre rolle enn jeg hadde trodd han noen sinne kunne greie, men det er noe med en gutt som ser ut som om han er 12 år som gjør han til en mindre troverdig tøff finansmann enn Charlie Sheens originale Bud Fox. Jeg må også innrømme at det er imponerende av Oliver Stone å velge Carey Mulligan til å spille filmens kvinnelige hovedrolle, en rolle som har et stort emosjonelt spekter, enn å bare bruke en eller annen babe som tiltrekker seg en enda bredere mannelig publikum, og som heller kan vise litt hud enn å gråte (Megan Fox i Transformers-filmene). Problemet er at, og dette vegrer jeg meg litt for å si, man kanskje skulle ha gått for en litt enklere Megan Fox-versjon, enn en film som prøver å være noe den ikke er. Det man egentlig vil ha av en oppfølger til Wall Street, og særlig når det er en slik storproduksjon, er The Gordon Gekko-show. Mer kynisk Gekko. Mer fart, hud og mandig ordutveksling. Filmens unge par skulle heller vært Andrew Garfield og Zoe Salanda. Det beste med denne filmer er nå Gekko er kald, det verste er når han er varm.

Barn av District 9

Fjorårets District 9 var original og god i både historie og CGI, i tillegg til å være populær. Den banet dermed vei for nye filmer av samme type. Her er to av dem:

Skyline



Av: Colin og Greg Strause (AVPR)
Med: Eric Balfour (Hell Ride), Donald Faison (Scrubs) og Scottie Thompson (Star Trek)
Norgespremiere: 10. desember 2010


Battle: Los Angeles



Av: Jonathan Liebsman (The Killing Room)
Med: Aaron Eckhart (Thank You For Smoking), Michelle Rodriguez (Machete) og Bridget Moynahan (Lord of War)
Norgespremiere: 29. april 2011