tirsdag 18. januar 2011

Filmåret 2011: Real Horror Show

Jeg har etterhvert innsett at artikkelen som Empire har publisert gjelder filmer som kommer ut i UK (Empires hjemland) i løpet av 2011, og dermed ikke nødvendigvis har verdenspremiere i 2011, eller kommer ut i Norge i løpet av 2011. Men stort sett så stemmer utgivelsesåret for UK overens med Norge, så jeg fortsetter å ta utgangspunkt i denne artikkelen når jeg presenterer hvilke filmer som kommer i løpet av året. I akkurat denne delen skal jeg ta fatt i de mørke, kanskje ikke så gode, men ofte nogen lunde underholdende horrorfilmene.

Den første filmen som skal nevnes er I Spit On Your Grave. En remake av en 70-talls rape/revange-klassiker. Det er kanskje ikke den bredeste sjangeren, men den hadde også en slags representant for kort tid siden med floppen Jennifer's Body. Filmen handler i korte trekk om en kvinne som blir voldtatt og latt ligge for døden, som søker hevn på sine overgripere. Med en ukjent regissør, ukjente skuespillere og dårlige kritikker høres dette ut som bare enda en horror-film. Men hvis du vil se blod, innvoller og hevn uten alle de plagsomme dialogene som vanligvis preger filmer, så har du nok grei underholdning her.

Neste horror-film i 2011 er nok av høyere kvalitet (og budsjett). Fra den svenske regissøren Mikael Håfström (Ondskapen, 1408) kommer The Rite. Anthony Hopkins spiller sin sedvanlige rolle: en eldre, ganske så creepy mann. Denne gang i form av en eksorsist for Vatikanstaten som skal trene opp en ung, kynisk prest (den hittil ukjente Colin O'Donoghue) i den eldgamle eksorsisme-kunsten. Andre medspillere er Maria Grazia Cucinotta (The Postman), Ciarán Hinds (There Will Be Blood) og Alice Braga (I Am Legend). Vakkert filmet i Vatikanet og Roma vil nok dette bli et av 2011s beste horror-show!

Her er det nordiske regissører all over the place. Den neste horrorfilmen for 2011 er regissert av Antti Jokinen, finsken som vi alle husker fra Melodi Grand Prix 2007, da han regisserte segmentet til Lordi. Eller kanskje ikke vi husker det. Det er uansett en nordisk regissør. Filmen er The Resident, som til tross for å ha stjerner som Hilary Swank (Million Dollar Baby), Jeffrey Dean Morgan (Watchmen), Christopher Lee (Lord of the Rings) sikkert nok går rett til blu-ray. På den ene siden forstår ikke jeg hvorfor Swank og Dean Morgan kaster bort karrierene sine på slike filmer. På den andre siden er de kanskje akkurat det som trengs for at Lordi-regissøren skal kunne få denne filmen til å skille seg ut fra resten av skrekkfilmene.

Vi følger opp med enda en deltager til årets dårligste tittel-konkurransen, The Roommate, som er regissert av enda en ukjent, nordisk regissør, dansken Christian E. Christiansen. Skal jeg være helt ærlig så ser dette ut som møkk. Jeg ser ikke engang forskjell på de to hovedpersonene, spilt av Minka Kelly (Friday Night Lights) og Leighton Meester (Gossip Girl), selv om de er henholdsvis blondine og brunette. Det blir fort et problem når hun ene er den normale (som kanskje skal bli drept i løpet av filmen?) og hun andre er den ustabile (som kanskje skal drepe i løpet av filmen?). Selv med en rolleliste fylt med up and coming semi-kjente serie-skuespillere er dette møkk. Jeg blir overveldet av overraskelse om dette viser seg å være en god skrekkfilm. Det virker ikke engang som de viser nok hud til å gjøre det, om ikke annet, sexy. Bah.

Dette er ikke den filmsjangeren hvor de legger mest arbeid i plottet. Et godt eksempel er Mother's Day som også kunne vært med i den tidligere nevnte navne-konkurransen. Regissør Darren Lynn Bousman, som har regissert tre av Saw-oppfølgerene i tillegg til Repo! The Genetic Opera fra 2008, har tatt på seg jobben med å gjenskape denne filmen fra fra 1980. Plottet er en dårlig mellomting mellom A Love Song for Bobby Long (uten NOEN annen sammenligning forøvrig) og Funny Games. Tre bankranende brødre kommer hjem til barndomshjemmet sitt hvor de finner de nye leietakerene og tar de umiddelbart til fange. Når moren til de tre brødrene ankommer huset skulle man kanskje tro at hun ville få skikk på sine sønner og be dem la gislene gå. Men den gang ei. Moren viser seg å være den verste av dem alle (shocking!).


The Thing skal visst bli årets største skrekkfilm. Det er, som sikkert mange har forstått, en prequel til John Carpenters klassiker The Thing fra 1982. Regissert av Matthijs van Heijningen Jr., enda en ukjent regissør (jeg aner en sjangertrend her), og med Mary Elizabeth Winstead (Scott Pilgrim Vs. The World og Death Proof), Eric Christian Olsen (Fired Up!, Dumb and Dumber: When Harry Met Lloyd) og Joel Edgerton (Smokin' Aces) i hovedrollene. Det formendrende romvesenet er tilbake (eller hva det nå blir i en prequel) og får nye, unge vitenskapsmenn/studenter/helikopterpiloter å bryne seg på på Sør-Polen. Jeg anbefaler dere å se den originale filmen først, slik dere har et godt grunnlag for å enten elske eller hate denne prequelen.

Intruders er en skrekkfilm som jeg ikke vet så mye om enda. Det jeg vet er at den kommer til høsten, den er regissert av Juan Carlos Fresnadillo (28 Weeks Later), har Clive Owen (Children of Men), Carice van Houten (Black Book) og Daniel Brühl (Inglourious Basterds) i hovedrollene og handler om en 11 år gammel jente som må møte sine demoner. Jeg tror jeg venter til traileren kommer før jeg sier noe mer.

Den siste horror-filmen jeg skal ta for meg er Straw Dogs. Ingen trailer er kommet her heller, og ikke så alt for mye informasjon er lekket om filmen. Men jeg vet at den er basert på en film fra 1971 med samme navn, med Dustin Hofman i hovedrollen. Den originale filmen handler om en amerikansk mann som flytter med sin britiske kone hjem til hennes hjemsted i Storbritannia, hvor de opplever eskalerende hetsing og vandalisme fra de lokale. I 2011-versjonen er det en Los Angeles-mann som flytter med sin kone til hennes hjemby i Sør-Statene. I hovedrollene finner vi James Marsden (X-Men), Kate Bosworth (21), Alexander Skarsgård (True Blood) og selveste James Woods (Shark).

Jeg tror nok ikke 2011 blir året hvor horror-sjangeren viser hvor lista skal ligge, men hvis du trenger en unskyldning for å holde rundt en jente/bli holdt rundt av en gutt i tussmørket forran tv-skjermen så leverer sjangeren det du trenger, som forventet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar