Filmåret 2011: Funny Stuff

Jeg fortsetter reisen gjennom 2011s filmer-som-kommer. Denne gangen er det komedier som står på dagsorden. 2010 var ikke det mest lattermilde året, så jeg håper 2011 har mer å by på, men helt ærlig så er en god komedie en sjelden vare. Let's see..

Først ut er Ron Howards The Dilemma, med Vince Vaughn og Kevin James i hovedrollene. Vaughn spiller en mann som må fortelle sin beste venn (James) at kona hans er utro med en ung hunk (Channing Tatum). Dette ser ut som I Now Pronounce You Chuck & Larry møter Wedding Crashers, men jeg vet at Ron Howard har et funny bone (se Arrested Development) så den kan ikke bli helt feil.

Rachel Adams, Harrison Ford and Diane Keaton in a newsroom comedy about an upstart television producer who accepts the challenge of reviving a struggling morning show program with warring co-hosts. Rachel Adams spiller den unge, ambisiøse produseren som må prøve å holde den eldre, selvopptatte veteranen i sjakk. Det eneste jeg gleder meg til er den første halvtimer hvor Harrison Ford er frekk og forkastelig, før han innser ettellerannet om at livet er kort og man må la fortiden være fortiden og det er kjærligheten som gjelder og det er viktig å kunne tilgi hverandre. Dette er Morning Sickness.

Over til noe helt annet. Tilbake i registolen for første gang på 16 år er two time Oscar winner Jodie Foster. Denne gangen har hun fått med seg Mel Gibson på å spille en mann kun kommuniserer gjennom en hånddukke i form av en bever. Det kan høres spennende ut, men jeg tror nok det vil vise seg at The Beaver bare er semi-indie Hollywood-oppgulp som fort blir kjedelig og forutsigbart.

Hvem er verst? Adam Sandler eller Jennifer Aniston? Det spiller ingen rolle for begge spiller i Just Go With It. Sandler spiller en mann som later som han er ulykkelig gift for å få damer til sengs. Aniston spiller hans medsammensvorene. Og la meg spare dere bryet med å se filmen: de kommer nok til å innse at de vil ha hverandre. The end. Who cares?


Når Greg Mottola (Superbad, Adventureland) regisseren en komiedie om to nerder (Simon Pegg og Nick Frost) som møter et mindre yndig romvesen ved navn Paul (Seth Rogen) må det vel bli litt morsomt? Om det blir årets komedie vet jeg ikke, men at den blir blandt de bedre i år hersker det liten tvil om.

I filmen Hall Pass er vi tilbake til den vanlige Hollywood-oppgulpen. Denne gangen i form av en historie om to gifte menn som tror de kunne ha fått hvem som helst hadde det ikke vært for at de var begrenset av sine ekteskap. Deres respektive koner gir dem én uke hvor de får gjør det de vil med andre kvinner. Jeg tipper at de ikke ligger med noen og at de innser at de kun trenger sine koner. Jeg tipper også at selv hvor morsom Owen Wilson er i Wes Anderson-filmer så er hverken han eller noen andre morsom i denne.

Problemet med komedier er at de som regel ikke trenger å være noe annet enn morsome. Det kan høres rart ut, men de fleste andre filmer må ha en kombinasjon av gode, troverdige skuespillerprestasjoner, en god historie og være godt filmet og klippet. Få komedier greier dette, fordi de som regel ikke trenger å gjøre alt det. Noen komedier greier det, men en vanlig feil er å se en dramafilm som oppfyller alle de nevnte kravene og kalle den en komedie fordi den har noen morsomme linjer, eller fordi en komi-skuespiller spiller i den. Et eksempel på dette er It's Kind of a Funny Story. Anna Boden og Ryan Fleck (Full Nelson) har skrevet og regissert denne fine filmen om en suicidal gutt som finner nytt livshåp blandt nye venner på en psykiatrisk avdeling på et sykehus. Det kan høres veldig sukkersøtt ut, men jeg tror det kan bli bra. Det komiske aspektet kommer i form av Zach Galifianakis, noe som ikke akkurat senker forventningene til filmen.

Woody Allen er tilbake med enda en komplisert drama-komedie om livet og kjærlighet og sånt. I You Will Meet A Tall Dark Stranger har han fått med seg Anthony Hopkins, Josh Brolin, Antonio Banderas og Naomi Watts i en historie satt til London. Alle er gift, skiller seg, er utro, taper og finner kjærligheten. Og alle sier små, søte ting som får oss til å innse at alder har ingen betydning og at kjærligheten overkommer alt. Du vet på forhånd om du liker slike filmer, så jeg trenger vel ikke skrive stort mer.

Your Highness er en av sommerens største filmer, og dermed en av årets største komedier. Det skal visst være The Princess Bride møter Pineapple Express. Jeg er selv ikke særlig stor fan av middelalderkomedier, men jeg vet at Danny McBride er morsom og at både James Franco og Natalie Portman er fantastisk gode skuespillere (det betyr forresten ikke at de er gode komikere). Uansett, brødrene Thadeous (McBride) og Fabious (Franco) får hjelp av krigerkvinnen Isabel (Portman) når de skal redde sin jomfru i nød (Zooey Deschanel). Jeg tror filmen kan bikke begge veier.

I år kommer også oppfølgeren til en fantastisk morsom, og fantastisk suksessrik film, nemmelig The Hangover. I The Hangover Part II er Bradley Cooper, Zach Galifianakis, Ed Helms og Justin Bartha tilbake, sammen med blandt annet Liam Neeson, Ken Jeong, Mike Tyson og Bill Clinton! Filmen vil sikkert ikke toppe forløperen, hverken komisk eller økonomisk, men jeg tviler ikke et sekund på at denne filmen blir en av årets morsomste.

I det feminine hjørnet har vi filmen Bridesmaids som kommer i sommer. Den handler om to kvinner som krangler om å få planlegge bryllupsfesten til deres felles venninne. Jeg forstår ikke hvem det er som ser slike filmer. Uansett, Jon Hamm er med.

Ehm. I Kevin James' andre film i år, Zookeeper, spiller han en ansatt i en dyrehage som må forlate dyrehagen for å finne kjærligheten. Måten han kommer frem til dette på er at han blir fortalt det. Av dyrene i dyrehagen. That's right, the animals can talk. Noen ganger må jeg sette meg ned å se noen episoder av Kongen av Queens for å komme på hvorfor jeg en gang mente Kevins James var morsom. For det var han, sant? I Kongen av Queens? Kanskje jeg må sette meg ned å se noen episoder igjen.

The Change-Up er 2011s Freaky Friday. Jason Bateman og Ryan Reynolds bytter kropp og liv og det blir sikkert ikke veldig morsomt. Det faktum at filmen er skrevet at The Hangover-forfatterene Jon Lucas og Scott Moore gir meg et snev av håp, men helt ærlig så tror jeg at jeg heller ser noe annet. Prinsesse På Prøve eller noe.

Til slutt vil jeg nevne tre filmer. Johnny English kommer med en oppfølger, nemmelig Johnny English Reborn. Jeg er en av de som mener at Rowan Atkinson ikke er noe morsom, i det hele tatt, så for min del er dette ikke særlig gode nyheter. Videre kommer Tower Heist, en heist-komedie om en gruppe menn som skal robbe huset til en rik businessmann som har lurt dem. Den stjernespekkede rollelisten består av Ben Stiller, Eddie Murphy, Casey Affleck, Matthew Broderick og Gabourey Sidibe. Spennende. Til slutt vil jeg nevne at Adam Sandler, skuffende nok, skal spille begge tittelrollene i Jack and Jill. Det kan umulig bli morsomt. Det blir White Chicks møter hvilken som helst Eddie Murphy-film fra de siste 10 årene.

Årets Oscar-prediksjoner

Jeg markerer mitt 100. innlegg og ca. 1 år med Trollhatt med å gjøre det samme som jeg gjorde i mitt aller første innlegg, skrive om Oscar-nominasjonene. Jeg hadde håpet det skulle bli litt mer spennende, men når man ser på Globes-nominasjonene og vinnerene, så var Oscar-nominasjonene rimelig forutsigbar i år.

Med sine 12 nominasjoner var The King's Speech den best representerte filmen i årets Oscar-nominasjoner, men det er kun i én av disse kategoriene at filmen er soleklar favoritt til å vinne. Like bak kommer True Grit med sine 10, Inception og The Social Network med sine 8 og The Fighter og 127 Hours med sine 6 nominasjoner. Black Swan, Winter's Bone og Toy Story 3 har 5 nominasjoner hver, The Kids Are All Right har 4 og Alice in Wonderland har 3. Jeg har tidligere trodd at Inception kom til å bli den store Oscar-vinneren i år, siden hverken Shutter Island eller Robin Hood ble noe særlig, men jeg har mistet litt troen.

La oss først ta for oss den gjeveste prisen: Best Picture. De nominerte er:

Black Swan
The Fighter
Inception
The Kids Are All Right
The King's Speech
127 Hours
The Social Network
Toy Story 3
True Grit
Winter's Bone

Fun fact: hver eneste film som har vunnet Best Picture siden 1981 har også blitt nominert til (og nesten alltid vunnet) Best Editing. Men det er nok ikke bare det som gjør at Inception og True Grit ikke er blandt favorittene. Inception, Black Swan og The Fighter kan kanskje overraske, men det står stort sett mellom The Social Network og The King's Speech, der Network er et hestehode foran. De øvrige filmene er, foruten 127 Hours, kvotert inn av forskjellige grunner. Lars' bet for Best Picture: The Social Network

Videre kommer prisen som i fjor for første gang gikk til en kvinne, men som i år ikke han en eneste kvinne på nominasjonslisten, Best Director:

David O. Russell (The Fighter)
Tom Hooper (The King's Speech)
David Fincher (The Social Network)
Joel og Ethan Coen (True Grit)
Darren Aronofsky (Black Swan)

En gjennomgående trend kommer til syne også her: Inception-regissør Christopher Nolan glitrer i sitt fravær, de tidligere Oscar-vinnerene Joel og Ethan Coen har reelt sett minst sjanse til å vinne og prisen står egentlig mellom The Social Network og The King's Speech. Men i denne kategorien må nok Tom Hooper belage seg på en fin 2. plass, for her er David Fincher en klar favoritt. Som jeg har sagt tidligere er ikke The Social Network min Fincher-favoritt, og jeg skulle mye heller ha likt å sett Darren Aronofsky vinne, eller aller helst Nolan. Men uansett, Lars' bet for Best Director: David Fincher (The Social Network)

Best Actor er i år en veldig sterk kategori:

Javier Bardem (Biutiful)
Jeff Bridges (True Grit)
Jesse Eisenberg (The Social Network)
Colin Firth (The King's Speech)
James Franco (127 Hours)

Det er mange gode skuespillere og prestasjoner om beinet her, og morsomt nok kan James Franco ende opp med å både presentere og vinne denne prisen. Men det er kanskje å være litt for optimistisk, for selv om Franco er den største utfordreren i denne kategorien, så er Colin Firth en klar favoritt til å vinne. Jesse Eisenberg spiller hovedrollen i kanskje årets største pris-suksess, Jeff Bridges vant denne prisen i fjor og Javier Bardem gjør sikkert den beste prestasjonen (kremt!), men det er nok King George som får lønn for sitt strev denne gangen. Lars' bet for Best Actor: Colin Firth (The King's Speech)

Empire mener at Best Actress-kategorien er en av de tøffeste nøttene, men jeg mener der er en klar vinner og fire klare tapere:

Natalie Portman (Black Swan)
Annette Bening (The Kids Are All Right)
Jennifer Lawrence (Winter's Bone)
Michelle Williams (Blue Valentine)
Nicole Kidman (Rabbit Hole)

Natalie Portman MÅ vinne denne. Etter hva jeg har lest er Annette Bening den eneste utfordreren, og hun spiller virkelig ikke noe godt i The Kids Are All Right! Jeg er spent på både Lawrences og Williams' prestasjoner, og Nicole Kidman er sjeldent skuffende, men Lars' bet for Best Actress: Natalie Portman (Black Swan)

Best Supporting Actor-kategorien virker like klar som de tidligere nevnte, og nesten like klar som i fjor da Christoph Waltz vant forventet og fortjent:

Christian Bale (The Fighter)
John Hawkes (Winter's Bone)
Jeremy Renner (The Town)
Geoffrey Rush (The King's Speech)
Mark Ruffalo (The Kids Are All Right)

Jeg syns det hadde vært fint å sett Jeremy Renner vinne for sin sterke prestasjon i The Town, Mark Ruffalo var nok den eneste som spilte nogen lunde godt i The Kids Are All Right, jeg har hørt mye gode ting om John Hawkes' prestasjon i Winter's Bone, men det er nok bare Geoffery Rush som kan utfordre den klare vinneren i denne kategorien. Lars' bet for Best Supporting Actor: Christian Bale (The Fighter)

The Fighter er på flere måter godt representert under årets Best Supporting Actress-kategori:

Amy Adams (The Fighter)
Helena Bonham Carter (The King's Speech)
Melissa Leo (The Fighter)
Hailee Steinfeld (True Grit)
Jacki Weaver (Animal Kingdom)

Melissa Leo er favoritt i denne kategorien, og hennes største utfordring er den 14 år gamle Hailee Steinfeld. Helena Bonham Carter kan sees på som en andre underdog i denne kategorien, i sin første rolle der hun ikke spiller en heks. Men det skal en del til for noen av de to sistnevnte for å slå Melissa Leo, som særlig etter sin Globes-nod er flerfoldige hester foran. Lars' bet for Best Supporting Actress: Melissa Leo (The Fighter)

Når det kommer til Best Animated Film er Toy Story 3 en klarere favoritt en noen andre i noen annen kategori. Som nevnt tidligere er det den desidert største animasjonsfilmen og mesttjenende filmen(!) i 2010. The Illusionist og How To Train Your Dragons sjanser er mikroskopiske. Lars' bet for Best Animated Film: Toy Story 3

I fjor viste El Secreto de Sus Ojos at en underdog kan vinne Best Foreign Film. Så selv om Alejandro González Iñárritus film Biutiful er favoritt, skal man ikke avskrive den danske In A Better World eller festivalfavoritten Dog Tooth (Hellas). Den Canadiske Incendies og den Algeriske Outside the Law har jeg ingen forhold til, men hvis jeg skal stole på magefølelsen vil jeg si: Lars' bet for Best Foreign Language Picture: Biutiful

Når det kommer til Best Screenplay-kategoriene tror jeg David Seidler vinner Best Original for The King's Speech og Aaron Sorkin vinner Best Adapted for The Social Network. Jeg håper selvfølgelig at Christopher Nolan skal kunne vinne Best Original for Inception og Mike Leigh (Another Year) skal nok ikke avskrives, men jeg tviler.

Inception har nok større sjanser i de øvrige (tekniske) kategoriene og samlet sett tror jeg det vil se slik ut:

Inception: IIIIII
The Social Network: IIII
The King's Speech: III
The Fighter: II
Biutiful: I
Black Swan: I
Tangled: I
Toy Story 3: I
The Wolfman: I


Hvis det i det hele tatt er dette som blir resultatet så ser det ut til at Inception kvantitativt sett kan kalle seg vinneren. Men det ser ikke ut til at den vinner noen av de største prisene. Kvalitativt sett så er det nok The Social Network som kan kalle seg vinner, med både Best Picture og Best Director. Men som vi husker fra i fjor, trenger ikke favorittene bli de store vinnerene. Jeg tror nok man forberede seg på at The King's Speech kan ta flere priser enn jeg har tippet her. Uansett, slik det ser ut nå blir det nok en delt seier mellom The Social Network og Inception, to filmer som er laget av to av mine favorittregissører. Svaret får vi 27. februar.

Filmåret 2011: Real Horror Show

Jeg har etterhvert innsett at artikkelen som Empire har publisert gjelder filmer som kommer ut i UK (Empires hjemland) i løpet av 2011, og dermed ikke nødvendigvis har verdenspremiere i 2011, eller kommer ut i Norge i løpet av 2011. Men stort sett så stemmer utgivelsesåret for UK overens med Norge, så jeg fortsetter å ta utgangspunkt i denne artikkelen når jeg presenterer hvilke filmer som kommer i løpet av året. I akkurat denne delen skal jeg ta fatt i de mørke, kanskje ikke så gode, men ofte nogen lunde underholdende horrorfilmene.

Den første filmen som skal nevnes er I Spit On Your Grave. En remake av en 70-talls rape/revange-klassiker. Det er kanskje ikke den bredeste sjangeren, men den hadde også en slags representant for kort tid siden med floppen Jennifer's Body. Filmen handler i korte trekk om en kvinne som blir voldtatt og latt ligge for døden, som søker hevn på sine overgripere. Med en ukjent regissør, ukjente skuespillere og dårlige kritikker høres dette ut som bare enda en horror-film. Men hvis du vil se blod, innvoller og hevn uten alle de plagsomme dialogene som vanligvis preger filmer, så har du nok grei underholdning her.

Neste horror-film i 2011 er nok av høyere kvalitet (og budsjett). Fra den svenske regissøren Mikael Håfström (Ondskapen, 1408) kommer The Rite. Anthony Hopkins spiller sin sedvanlige rolle: en eldre, ganske så creepy mann. Denne gang i form av en eksorsist for Vatikanstaten som skal trene opp en ung, kynisk prest (den hittil ukjente Colin O'Donoghue) i den eldgamle eksorsisme-kunsten. Andre medspillere er Maria Grazia Cucinotta (The Postman), Ciarán Hinds (There Will Be Blood) og Alice Braga (I Am Legend). Vakkert filmet i Vatikanet og Roma vil nok dette bli et av 2011s beste horror-show!

Her er det nordiske regissører all over the place. Den neste horrorfilmen for 2011 er regissert av Antti Jokinen, finsken som vi alle husker fra Melodi Grand Prix 2007, da han regisserte segmentet til Lordi. Eller kanskje ikke vi husker det. Det er uansett en nordisk regissør. Filmen er The Resident, som til tross for å ha stjerner som Hilary Swank (Million Dollar Baby), Jeffrey Dean Morgan (Watchmen), Christopher Lee (Lord of the Rings) sikkert nok går rett til blu-ray. På den ene siden forstår ikke jeg hvorfor Swank og Dean Morgan kaster bort karrierene sine på slike filmer. På den andre siden er de kanskje akkurat det som trengs for at Lordi-regissøren skal kunne få denne filmen til å skille seg ut fra resten av skrekkfilmene.

Vi følger opp med enda en deltager til årets dårligste tittel-konkurransen, The Roommate, som er regissert av enda en ukjent, nordisk regissør, dansken Christian E. Christiansen. Skal jeg være helt ærlig så ser dette ut som møkk. Jeg ser ikke engang forskjell på de to hovedpersonene, spilt av Minka Kelly (Friday Night Lights) og Leighton Meester (Gossip Girl), selv om de er henholdsvis blondine og brunette. Det blir fort et problem når hun ene er den normale (som kanskje skal bli drept i løpet av filmen?) og hun andre er den ustabile (som kanskje skal drepe i løpet av filmen?). Selv med en rolleliste fylt med up and coming semi-kjente serie-skuespillere er dette møkk. Jeg blir overveldet av overraskelse om dette viser seg å være en god skrekkfilm. Det virker ikke engang som de viser nok hud til å gjøre det, om ikke annet, sexy. Bah.

Dette er ikke den filmsjangeren hvor de legger mest arbeid i plottet. Et godt eksempel er Mother's Day som også kunne vært med i den tidligere nevnte navne-konkurransen. Regissør Darren Lynn Bousman, som har regissert tre av Saw-oppfølgerene i tillegg til Repo! The Genetic Opera fra 2008, har tatt på seg jobben med å gjenskape denne filmen fra fra 1980. Plottet er en dårlig mellomting mellom A Love Song for Bobby Long (uten NOEN annen sammenligning forøvrig) og Funny Games. Tre bankranende brødre kommer hjem til barndomshjemmet sitt hvor de finner de nye leietakerene og tar de umiddelbart til fange. Når moren til de tre brødrene ankommer huset skulle man kanskje tro at hun ville få skikk på sine sønner og be dem la gislene gå. Men den gang ei. Moren viser seg å være den verste av dem alle (shocking!).


The Thing skal visst bli årets største skrekkfilm. Det er, som sikkert mange har forstått, en prequel til John Carpenters klassiker The Thing fra 1982. Regissert av Matthijs van Heijningen Jr., enda en ukjent regissør (jeg aner en sjangertrend her), og med Mary Elizabeth Winstead (Scott Pilgrim Vs. The World og Death Proof), Eric Christian Olsen (Fired Up!, Dumb and Dumber: When Harry Met Lloyd) og Joel Edgerton (Smokin' Aces) i hovedrollene. Det formendrende romvesenet er tilbake (eller hva det nå blir i en prequel) og får nye, unge vitenskapsmenn/studenter/helikopterpiloter å bryne seg på på Sør-Polen. Jeg anbefaler dere å se den originale filmen først, slik dere har et godt grunnlag for å enten elske eller hate denne prequelen.

Intruders er en skrekkfilm som jeg ikke vet så mye om enda. Det jeg vet er at den kommer til høsten, den er regissert av Juan Carlos Fresnadillo (28 Weeks Later), har Clive Owen (Children of Men), Carice van Houten (Black Book) og Daniel Brühl (Inglourious Basterds) i hovedrollene og handler om en 11 år gammel jente som må møte sine demoner. Jeg tror jeg venter til traileren kommer før jeg sier noe mer.

Den siste horror-filmen jeg skal ta for meg er Straw Dogs. Ingen trailer er kommet her heller, og ikke så alt for mye informasjon er lekket om filmen. Men jeg vet at den er basert på en film fra 1971 med samme navn, med Dustin Hofman i hovedrollen. Den originale filmen handler om en amerikansk mann som flytter med sin britiske kone hjem til hennes hjemsted i Storbritannia, hvor de opplever eskalerende hetsing og vandalisme fra de lokale. I 2011-versjonen er det en Los Angeles-mann som flytter med sin kone til hennes hjemby i Sør-Statene. I hovedrollene finner vi James Marsden (X-Men), Kate Bosworth (21), Alexander Skarsgård (True Blood) og selveste James Woods (Shark).

Jeg tror nok ikke 2011 blir året hvor horror-sjangeren viser hvor lista skal ligge, men hvis du trenger en unskyldning for å holde rundt en jente/bli holdt rundt av en gutt i tussmørket forran tv-skjermen så leverer sjangeren det du trenger, som forventet.

The Social Network vinner Golden Globes

I natt ble vinnerene av årets Golden Globes annonsert og det var Facebook-filmen The Social Network som sto igjen som seiersherre med sine fire store priser. De fleste andre prisene var tidvis forutsigbare, og den største overraskelsen kom i form av at Inception ikke vant en eneste pris, selv om Globes ikke har de tekniske prisene som man forventer at Inception skal vinne under Oscar-utdelingen den 27. februar.

The Social Network stakk altså av med noen av de aller gjeveste prisene da den vant Best Drama, Best Director, Best Screenplay og Best Original Score. Når det kommer til Best Picture (Drama) hadde jeg trodd at Black Swan eller Inception kom til å vinne denne, men det var ikke videre en stor overraskelse da The Social Network vant. Filmen har vært veldig populær og er ikke så aller værst, men skuffelsen ligger mer i at Golden Globes, som har som vane å hedre de litt smalere og/eller originale filmene, har valgt å gi den største prisen til en såppas uoriginal mainstream-film. Facebook er kanskje nytt, men The Social Network er på ingen måte ny(skapende).

Det var helt klart på tide at David Fincher fikk annerkjennelse for sitt arbeid som regissør, men igjen er det litt skuffende at det er The Social Network han får annerkjennelsen for. Hvor var Globes-prisene (eller nominasjonene for den del) da Fincher regisserte de fantastiske og originale filmene Seven, Fight Club og Zodiac? Jeg har stor sans for Fincher, men årets regi-Globe burde helt klart ha gått til Christopher Nolan for Inception eller Darren Aronofsky for Black Swan. Når det kommer til Best Screenplay er ikke Writers Guild Awards utdelt ennå, men de har, som Oscars og i motsetning til Globes, delt opp prisen i Original Screenplay og Adapted Screenplay, så det at Aaron Sorkin vinner en Globe for The Social Network, vil ikke si at Christopher Nolan har mindre sjanse til å vinne Oscar for sitt Inception-manus.

Videre syns jeg det er smertelig at James Franco har blitt oversett for Best Actor-Globe, men det var vel på tide at Colin Firth fikk sin pris. Han har vært i spillet en hel del lengre enn Franco og han skal visst spille fantastisk godt som den stammende King George i The King's Speech. James Franco har fortsatt god tid på seg til å gjøre flere 127 Hours/Howl-roller, så lenge han ikke kaster bort mer tid på tull. Når det kommer til Best Actress ble jeg veldig glad, men ikke særlig overrasket over at Natalie Portman vant for sin strålende rolle i Black Swan. Hvis hun ikke vinner Oscar i år så er det nok fordi hun også driver å kaster bort sitt unike talent på tull.

De mindre prisene led samme sjebne: noe forutsigbart, noe skuffende. De forutsigbare var Toy Story 3 som vant Best Animated Feature (det var vel litt mye å håpe på at The Illusionist skulle kunne yppe seg mot 2010s mestselgende film) og Christian Bale som vant Best Supporting Actor for sin rolle i The Fighter. Skuffelsene var: The Kids Are All Right vant både Best Comedy/Musical og Best Actress in a Comedy or Musical (Anette Bening). Best Comedy-prisen var dømt nord og ned på forhånd da ingen av de nominerte var noe god, men jeg skulle fortsatt heller ha likt å sett Alice In Wonderland vinne foran Kids. Når det kommer til Anette Bening så var hun kanskje den aller dårligste av de nominerte i comedy actress-kategorien, Julia Stone burde ha vunnet den, men hun var vel bare rett og slett for ung. Melissa Leo som Best Supporting Actress for The Fighter var et både skuffende og kjedelig valg. Jeg syns at Helena Bonham Carter, Jacki Weaver (eller Mila Kunis) heller kunne ha vunnet denne.

Prisene som gjenstår var kanskje mer interessante: In A Better World (Danmark) vant Best Foreign Language Picture forran Biutiful, noe som er veldig overraskende og kjempebra for både skandinavisk film generelt og dansk film spesielt. Paul Giamatti slo Johnny Depps 40 % vinnersjanse og tok hjem prisen for Best Actor in a Comedy or Musical for sin rolle i Barney's Version. Til sist vant sangen You Haven't Seen The Last of Me fra musikalen Burlesque Best Song for den som bryr seg om slikt.

Globes har priser for TV-serier også, men om de skal jeg bare si kort at, som forventet, vant Boardwalk Empire de viktigste prisene, mens Glee vant flest med sine tre. The Golden Globes bruker ofte å være en god pekepinn på hvordan det kommer til å gå på Oscars, med den forskjell at Globes har for vane å være litt mere vågal og premiere smalere og mindre mainstream filmer enn det Oscars gjør. I år håper jeg det blir motsatt, men jeg tviler..

Filmåret 2011: Awardies

Empire Online har publisert en grundig artikkel hvor de tematisk går igjennom store og små filmer som kommer i løpet av dette året vi nettopp har entret. Jeg tenkte jeg derfor skulle gjenskape dette her, på norsk, tema for tema, i en serie innlegg. I mitt andre innlegg i denne serien, ser jeg på filmer som aktuelle for priser. Jeg har allerede gitt en introduksjon til flere av disse filmene i mine kommentarer til Globes-nominasjonene, men uansett: her er filmene Empire mener er prisverdige for 2011.

Først ut er kanskje årets viktigste film, 127 Hours. Hvis du ennå ikke har hørt om denne filmen er det altså Danny Boyle (Trainspotting, Slumdog Millionaire) sin fremstilling av den sanne historien om Aron Ralson som setter fast armen sin mellom en stor stein og en bergvegg, midt i ingenmannsland. Traileren burde være nok til å få dere opphisset. James Franco har fått æren av å spille hovedrollen i denne filmen som stort sett er et fantastisk one man show. Han er allerede favoritt til å vinne best actor hos både Globes og Oscars for denne rollen, og man skal ikke se bort i fra at den høster noen andre priser også.

Samme dag kommer også en av 127 Hours' største utforderere, The King's Speech. Colin Firth spiller her King George VI, som må tilkalle hjelp fra språkterapist Lionel Logue, spilt av Geoffrey Rush (Capt Barbossa), for å få bukt med sine stammeproblemer i tide til å tale til hele befolkningen av et land i krig. Denne filmen har ryktet som den sterkeste kandidaten til Best Picture, og flere mener det er på tide at Firth får sin Oscar snart. Helena Bonham Carter er også med å heve filmen, uten at jeg tror det vil prises nevneverdig. Filmen er regissert av Tom Hooper som regisserte fjorårets Leeds-film The Damned United.

En uke senere kommer Conviction. Grunnen til at denne nevnes som potensiell prisvinner er at den er 1. basert på en ekte historie, 2. følelsesmessig engasjerende og 3. har har Hilary Swank i hovedrollen (som i en alder av 36 år allerede har vunnet 2 Oscar). Tony Goldwyn har regissert denne følsomme historien om en mor som tar jus-studier kun for å få frikjent sin uskyldig dømte bror (Sam Rockwell). Selv om vi sikkert får noen fine prestasjoner fra Swank, Rockwell og Melissa Leo, så tror jeg nok ikke Conviction kommer til å høste noe mer enn nominasjoner.

Så er vi kommet til sessongens andre virkelig store film. Black Swan har allerede hatt premiere og høstet gode kritikker. Det er Darren Aronofsky (Requiem For a Dream, The Wrestler) som står bak denne vakre, mørke filmen om en ballettdanserinnes harde vei mot toppen. Filmen handler om Nina Sayers (Natalie Portman), som får muligheten til å spille hovedrollen, den hvite svanen, i ballettstykket Swan Lake, men som lider mentalt og blir mer og mer som hovedrollens onde tvilling, den sorte svanen. Portman spiller mot Mila Kunis, som kanskje snart blir tatt seriøst, og den fantastiske Vincent Cassel (La Haine, Irreversible, Ocean's Twelve). Portman er allerede favoritt til å ta hjem Best Actress, og man skal ikke se bort i fra at filmen og filmskaperen selv henter med seg noen priser de også.

Neste film er Barney's Version. Denne virker som en blanding mellom en romantisk komedie fra Hollywood og en indie-film. Men når alt kommer til alt så er det vel hovedrolleinnehaver Paul Giamatti (Sideways, The Illusionist) som gjør at dette kan være en prisvinner. Jeg har mine tvil, men det er uansett greit å se Dustin Hoffman skifte etternavn fra Focker, selv om det bare en for én kveld.

I slutten av januar har en fantastisk regissør premiere på sin nye film Biutiful. Regissøren heter selvfølgelig Alejandro González Iñárritu og har laget filmer som Amores Perros (2000), 21 Grams (2003) og Babel (2006). Hans måte å flette sammen tunge og kompliserte historier, mens han hopper i tid, er enestående, og en hver skuespiller som får en rolle i en av hans filmer vet at en av deres livs største utfordringer står foran dem. Han siste film, Biutiful, har Oscar-vinner Javier bardem (No Country for Old Men, Vicky Cristina Barcelona) i hovedrollen som Uxbal, en tobarnsfar i fritt fall som føler dødens farer og som har vanskeligheter med å skille virkelighet fra fantasi. Forvent intet mindre enn et fyrverkeri av en film.

Jeg har tidligere nevnt Christian Bale som en sterk kandidat til Best Supporting Actor for hans rolle i The Fighter, og ut i fra buzzen filmen får så står det ved lag. Problemet er at jeg syns filmen ser tåpelig ut på traileren. Det virker som en parodi på så mange tidligere rags to riches-filmer fra 80- og 90-tallet at det nesten er flaut hvor mye oppmerksomhet denne filmen har fått allerede. Det er greit nok Mark Wahlberg er med, Amy Adams er med og Three Kings-regissør David O. Russell har stått for dirigeringen, men dette kan ikke være det beste de har gjort. Langt der i fra! La oss håpe det bare er en virkelig dårlig trailer, og at filmen leverer til de grader. Men helt ærlig så tror jeg ikke det, og jeg tror at filmen kan skuffe så mye at den risikerer Bales muligens fortjente Best Supporting Actor-nod.

Den neste er Rabbit Hole. Filmen handler om to foreldre som prøver å takle sorgen etter å ha mistet barnet sitt. Nicole Kidman og Aron Eckhart har rollene som de sørgende foreldrene og skal lede oss igjennom denne håpefulle, men triste filmen. Dette kan gå begge veier, både film-messig og pris-messig, men jeg ser positivt på at det er Short Bus-regissør John Cameron Mitchell som står bak filmen.

Kanskje mer en BAFTA-film, enn en Oscar-film, men man skal aldri si aldri når det kommer til Never Let Me Go. Jeg har ventet lenge på denne filmen, og den 11. februar har den endelig premiere. Det er en sci-fi drama med Carey Mulligan, Andrew Garfield og Keira Knightley i hovedrollene. Jeg håper at hvertfall en av de tre få en nominasjon til Oscars, selv om de har hard konkurranse fra eldre (og amerikanske) skuespillere og ikke fikk noen nods til Golden Globes.

Fra Storbrittania beveger vi oss til Australia, hvor vi finner dramaet Animal Kingdom. Dette virker som en virkelig spennden film fra down under, og midt i det hele dukker Guy Pearce (Memento, The Hurt Locker) opp. Men jeg tror nok ikke dette er en film som høster mye priser utenfor Oceania.

En av de siste filmene som nevnes her er Howl. Jeg har allerede skrevet en del om den før, men jeg kan gå fort igjennom filmen en gang til: James Franco (!) spiller Alan Ginsberg, en "beat-generasjons-poet" som gjennom hele filmen fremfører sitt dikt "Howl". Diktet fungerer som en beskrivelse av Ginsberg, hans liv, hans venner, og som et talerør for hans tid og hans generasjon. Andre medvirkende er Jon Hamm (Mad Men) og Mary-Louise Parker (Weeds) og denne fantastiske filmen er regissert av Rob Epstein og Jeffrey Friedman.

Den nest siste filmen jeg skal nevne i denne kategorien er en som blir vanskelig å ikke få med seg. The Tree of Life er en vidunderlig vakker film, regissert og skrevet av Terrence Malick (Badlands) og med Brad Pitt og Sean Penn i hovedrollene. Pitt spiller Mr. O'Brien, faren i en 50-tallsfamilie, som har et etterhvert svært komplisert forhold til sin sønn Jack. Når denne sønnen vokser opp vil hans kompliserte forhold til sine foreldre dominere mye av hans følelsesliv. Penn spiller den voksne Jack, og ut i fra traileren har han gjort et godt rollevalg. Dette kan fort bli en stor suksess.

Det er (nesten) alltid like gøy å se en Cohen-film. Deres nyeste film, True Grit , kan vise til denne rollelisten: Jeff Bridges, Matt Damon, Josh Brolin og Barry Pepper. Filmen er en ny filmatisering av Charles Portis' western-roman, men mange vil nok ikke kunne unngå å sammenligne den med den første filmatiseringen som kom i 1969, med John Wayne. I korte trekk skal Jeff Bridges' karakter Rooster Cogburn hjelpe den unge Mattie Ross (Hailee Steinfield) med å finne sin fars morder. Cohen-brødrene blir alltid nominert og er alltid tilbøyelig til å vinne priser. Bare så det er sagt.

Den siste pris-kandidaten dette året blir mest sansynlig Steven Spielbergs War Horse om en gutt, Albert, og hans bånd til sin hest, Joey, som brytes da hesten skal bli brukt i kavaleriet i 1. Verdenskrig. Albert reiser så etter Joey til Frankrike, for å redde ham. I hovedrollene finner man Benedict Cumberbatch (Atonement), David Thewlis (Harry Potter-filmene) og Emily Watson (Punch-Drunk Love, Red Dragon).

Filmåret 2011: Comics

Empire Online har publisert en grundig artikkel hvor de tematisk går igjennom store og små filmer som kommer i løpet av dette året vi nettopp har entret. Den skal inneholde alt fra store Oscar-favoritter og block bustere til animasjonsfilmer og indiefilmer som tar oss med storm. De tør gå så langt å kalle det: all the films that matter in 2011. Jeg tenkte jeg derfor skulle gjenskape dette her, på norsk, tema for tema, i en serie innlegg. I årets første innlegg kommer filmer basert på tegneserier. Dette er en trend som Marvel har hatt stor suksess med, og som DC Comics også har hengt seg på i senere tid.

Den første filmen i denne kategorien som kommer i 2011 er The Green Hornet. Det er Seth Rogen som spiller den grønnkledde helten, Jay Chau spiller hans sidekick Kato, Cameron Diaz er jenta og Christoph Waltz er skurken. Det hele er regissert av Michel Gondry, som tidligere har laget blandt annet Eternal Sunshine off the Spotless Mind (2004) og Be Kind Rewind (2008), og kommer 14. januar.

29. april kommer årets første bidrag til Marvels kommende Avengers-film, Thor. Basert på den amerikanske tegneserien om mannen med hammeren er historien kanskje litt annerledes enn det vi husker fra barneskoleundervisningen om norrøn mytologi, men underholdende blir det nok uansett. Chris Hemsworth (George Kirk fra Star Trek-filmen) spiller Thor, Anthony Hopkins spiller Odin, Tom Hiddleston spiller Loki, mens Natalie Portman spiller den mindre mytologiske Jane Foster. Kenneth Branagh, som jeg kjenner best som den konservative ministeren Sir Alistair Dormandy i The Boat That Rocked, regisserer denne tegneseriebaserte amerikanske filmen om en norrøn gud i moderne tid.

Etter dette følger Marvel opp med sin første X-Men-film uten Wolverine. Den 2. juni kommer nemlig X-Men: First Class. Regissør Matthew Vaughn (Layer Cake, Kick Ass) tar oss med tilbake til X-Mens første klasse hvor vi møter den unge Charles Xavier (James McAvoy) og Erik Lehnsherr/Magneto (Michael Fassbender) før de ble uvenner. I tillegg møter vi den svært så aktuelle Jennifer Lawrence som Raven Darkholme/Mystique, January Jones som Emma Frost og ikke minst Kevin Bacon som Sebastian Shaw.

Den 17. juni kommer DC med sin grønne helt i form av Ryan Reynolds. Et romvesen gir han en ring, og med den superkrefter. Så må han da selvfølgelig redde verden han også. Men Green Lantern er ikke foruten oppturer. Disse kommer i form av den vakre og talentfulle (!) Blake Lively (Gossip Girl, The Town) som "the girl", og Peter Sarsgard og Mark Strong som bad guys. Denne potensielle floppen er regissert av Martin Campbell (Casino Royale).

En drøy uke etter Lantern kommer Marvels andre bidrag til Avengers-gjengen for året og passende nok heter filmen Captain America: The First Avanger. Kort fortalt handler filmen om Steve Rogers som, etter å ha blitt erklært ikke tjenestedyktig for militæret, melder seg som frivillig til et topp hemmelig forskningsprosjekt som forvandler han til Captain America. Chris Evans, som har fått rollen som Rogers/Captain America, er kanskje mest kjent fra Fantastic Four, men noen vil kanskje kjenne han igjen som Lucas Lee (en av "de syv onde eksene" i Scott Pilgrim vs. The World). Hugo Weaving (Agent Smith fra Matrix) er hans nemesis, The Red Scull, og i tillegg finner vi Stanley Tucci og Tommy Lee Jones. Samuel L. Jackson dukker selvfølgelig også opp som Nick Fury. The Wolfman-regissør Joe Johnston har fått oppgaven med å dirigere dette stjernecastet.

Jon Favreau har gjort noen gode trekk i sin regissør-karriere, med julefavoritten Elf i tillegg til to bestselgende Iron Man-filmer under beltet tror jeg vi er in for a treat med hans Cowboys & Aliens. I motsettning til de overnevnte filmene er dette ingen superheltfilm, men den er ikke mindre basert på en tegneserie. Vi møter lovlydige og lovløse cowboyer og indianere som artig nok står ovenfor en invasjon av romvesener. The silent, strong type, i hovedrollen er en mann med hukommelsestap og et mystisk armbånd og er spilt av den gråtende, blonde 007: Daniel Craig. På rollelisten finner vi også Harrison Ford, Sam Rockwell, Paul Dano og Olivia Wilde fra House M.D. Den stjernespekkede tegneserie-filmen om romvesener i vesten kommer 12. august.

Årets siste film i rekken av filmer basert på tegneserier er nok den gjeveste. Den er basert på en av tidenes største tegneserier, Tintin, regissert av Steven Spielberg, skrevet av Edgar Wright og Joe Cornish, produsert av Peter Jackson, med stjernestemmer fra Jamie Bell (Billy Elliot), Andy Serkis (Gollum/Smeagol) og Daniel Craig (crying Bond) og det hele kommer i høyteknologisk 3D. Det er ingen tvil om at dette blir en storproduksjon, om det blir noe mer enn det gjenstår å se. The Adventures of Tintin: The Secret of the Unicorn har premiere 28. desember.