Golden Globes noms

The Golden Globes blir forklart slik på wikipedia: The Golden Globe Awards are presented annually by the Hollywood Foreign Press Association (HFPA) to recognize outstanding achievements in the entertainment industry, both domestic and foreign, and to focus wide public attention upon the best in motion pictures and television. Altså litt bredere og lavere terskel enn Oscars. I dag ble de nominerte til Globes 2011 annonsert, noe som bruker å være en god pekepinn til nominasjonene til Oscars.

The King's Speech har mottatt flest nominasjoner med sine 7, tett etterfulgt av The Social Network og The Fighter med 6 hver. Black Swan, Inception og The Kids Are All Right har mottatt 4 hver, mens 127 Hours, Alice in Wonderland, Burlesque og The Tourist har mottatt 3. Selv om Globes-nominasjonene er en god indikator på hvilke filmer som blir nominert til Oscar gjør kategoriene for komedier/musikaler at Globes får et mer sjangerpreget nominasjonsspekter enn Oscars. Her er de viktigste nominasjonene, samt noen notater til hver kategori:

Best Motion Picture, Drama
Black Swan
The Fighter
Inception
The King's Speech
The Social Network

Jeg skulle likt å sett The Killer Inside Me på denne listen, men det hadde kanskje vært litt mye å be om. Men jeg er fortsatt overrasket over at The Fighter og The King's Speech kom med, når filmer som Never let Me Go, True Grit og Winter's Bone ikke gjorde det. Andre filmer, som kanskje er litt mye å oddse på, men som jeg ikke hadde blitt overrasket over å ha sett på en slik liste er Get Low og Jack Goes Boating. La oss håpe at Oscars, med sine 10 Best Picture noms, har et litt bredere syn på saken.

Best Motion Picture, Comedy or Musical
Alice in Wonderland
Burlesque
The Kids Are All Right
Red
The Tourist

Denne kategorien syns jeg er litt tullete, men la gå. Ingen av disse filmene fortjener å være i denne kategorien. Musikaler har jeg lite godt å si om, og jeg syns egentlig de ikke har noe på Globes å gjøre. Når det kommer til komedier kan jeg lett ramse opp flere jeg syns er morsomere enn de nominerte:

Kick-Ass
Scott Pilgrim vs. The World
Due Date
The Other Guys
Four Lions
Machete
Get Him To The Greek
Hot Tub Time Machine
Iron Man 2 (hvis det teller som en komedie)

Best Director - Motion Picture
Darren Aronofsky (Black Swan)
David Fincher (The Social Network)
Tom Hooper (The King's Speech)
Christopher Nolan (Inception)
David O. Russell (The Fighter)

For det første har ikke Danny Boyle mottatt Best Director-nominasjon for 127 Hours, en av filmene som er forventet å gjøre det best under prissessongen. Andre overraskelser i samme kategori er at pris-veteranene Cohen (True Grit) og Scorsese (Shutter Island) er alle blitt oversett. I tillegg hadde jeg trodd at både Alex Garland (Never Let Me Go), Debra Garnik (Winter's Bone), Mike Leigh (Another Year), John Camerin Mitchell (Rabbit Hole) og Peter Weir (The Way Back) kom til å få annerkjennelse før David O. Russell.

Best Actor in a Motion Picture, Drama
Jesse Eisenberg (The Social Network)
Colin Firth (The King's Speech)
James Franco (127 Hours)
Ryan Gosling (Blue Valentine)
Mark Wallberg (The Fighter)

Igjen, jeg skulle likt å sett Casey Affleck for The Killer Inside Me i denne kategorien, og jeg synes det er rart at Javier Bardem ikke er nevnt her. Men det som overrasker meg mest er vel at Leonardo DiCaprio hverken er nominert for Shutter Island eller Inception. Kanskje Globes-jurien har sett det at DiCaprio, dog svært flink, ikke har kommet med noe nytt (skuespillermessig) i de to siste filmene sine. Uansett, i denne kategorien håper og tror jeg James Franco får sin annerkjennelse.

Best Actress in a Motion Picture, Drama
Halle Berry (Frankie and Alice)
Nicole Kidman (Rabbit Hole)
Jennifer Lawrence (Winter's Bone)
Natalie Portman (Black Swan)
Michelle Williams (Blue Valentine)

Da jeg satt opp hvilke 5 kvinner jeg trodde kunne bli nominert til Oscar i denne kategorien nevnte jeg fire av disse. Den eneste forskjellen er at Hilary Swank er byttet ut med Halle Berry. Og selv om Jennifer Lawrence dekker up and coming-kvoten, hadde jeg likt å sett Carey Mulligan (for Never Let Me Go) på denne listen. Uansett, jeg krysser fingrer og tær for Natalie Portman, men tror Nicole Kidman er en sterk motkandidat.

Best Actor in a Motion Picture, Comedy
Johnny Depp (Alice in Wonderland)
Johnny Depp (The Tourist)
Paul Giamatti (Barney's Version)
Jake Gyllenhall (Love and Other Drugs)
Kevin Spacey (Casino Jack)

Som sin moderkategori er dette også en tullekategori. Johnny Depp har 40 % sjanse for å vinne ut i fra nominasjonsodds alene. Jeg har ikke noe i mot at han vinner denne prisen, så lenge ikke Kevin Spacey vinner for sin forferdelig dårlige Hollywood-tolkning av den allerede kjempeinteressante personligheten Jack Abramoff. Men som i moderkategorien ville jeg aller helst ha sett noen som ikke er nominert vinne. For eksempel Michael Cera (Scott Pilgrim vs. The World), Zach Galifianakis (Due Date), Will Ferrell (The Other Guys), Russell Brand (Get Him To The Greek), eller aller helst Rob Corddry for Hot Tub Time Machine.

Best Actress in a Motion Picture, Comedy
Annette Benning (The Kids Are All Right),
Anne Hathaway (Love and Other Drugs)
Angelina Jolie (The Tourist)
Julianne Moore (The Kids Are All Right)
Emma Stone (Easy A)

Den kvinnelige underkategorien av tull. Jeg håper Emma Stone, selv om Easy A kanskje ikke er hennes beste rolle, vinner. Men så lenge hverken Annette Benning eller Julianne Moore vinner er jeg fornøyd.

Best Supporting Actor
Christian Bale (The Fighter)
Michael Douglas (Wall Street: Money Never Sleeps)
Andrew Garfield (The Social Network)
Jeremy Renner (The Town)
Geoffrey Rush (The King's Speech)

Som nevnt tidligere er supporting actor-kategorien veldig spennende i år, men det blir kanskje ikke så godt gjenspeilt i Globes-nominasjonene. Selv om Christian Bale og Andrew Garfield er klare nominasjoner i mine øyne, er Jeremy Renners nominasjon den eneste som jeg halvveis kan forsvare av de tre siste. Gordon Gekko er egentlig en selvfølge til nominasjon, men Michael Douglas tolkning anno 2010 holder bare ikke for meg. Jeg mener heller Andrew Garfield kunne blitt nominert en gang til for Never Let Me Go. I tillegg er jeg litt overrasket for ikke å se et eneste av disse navnene på lista: Vincent Cassel (Black Swan), Matt Damon (True Grit), John Hawkes (Winter's Bone), Sean Penn (Fair Game) eller Sam Rockwell (Conviction). Jeg tror nok Bale stikker av med denne, men man skal ikke se bort i fra at Michael Douglas kan vinne på ren sympati for de mangfoldige problemene han har møtt på i sitt private liv den siste tiden.

Best Supporting Actress
Amy Adams (The Figher)
Helena Bonham Carter (The King's Speech)
Mila Kunis (Black Swan)
Melissa Leo (The Fighter)
Jacki Weaver (Animal Kingdom)

Hvor enn mørk og seriøs Black Swan er tror jeg ikke Mila Kunis er klar for å motta en seriøs pris. Jeg syns også at Jacki Weaver er en interessant nominasjon, men hun kan tape på det at Animal Kingdom ikke er en amerikansk produksjon. Det at hverken Marion Cotillard (Inception), Keira Knightley (Never Let Me Go) eller Amy Ryan (Jack Goes Boating) er nominert overrasker meg litt. Men når alt kommer til at tror jeg nok dette kan bli The King's Speechs første og eneste Globe gjennom Helena Bonham Carter.

Best Screenplay
Danny Boyle (127 Hours)
Lisa Cholodenk, Stuart Blumberg (The Kids Are All Right)
Chistopher Nolan (Inception)
David Seidler (The King's Speech)
Aaron Sorkin (The Social Network)

Når det kommer til screenplay er det alltid vanskelig å si, og man burde som regel vente til man har hørt hvem som har vunnet Screenwrighters Guilds egen pris før man uttaler seg. Jeg håper og tror det står mellom multitalentene Danny Boyle og Christopher Nolan for henholdsvis 127 Hours og Inception.

Best Animated Film
Dispicable Me
How to Train Your Dragon
The Illusionist
Tangled
Toy Story 3

Denne prisen bruker å gå til den største, mest populære og mest spetakulære animasjonsfilmer, som i år er Toy Story 3. Filmen har tjent over 1 milliarder dollar, verden over, på kinovisninger. Ikke bare er det mer enn alle de andre nominerete til sammen, flere ganger over, men det er mer enn noen annen film i år, animert eller ikke. La meg understreke dette: Toy Story 3 har tjent mer enn Alice in Wonderland, mer enn Iron Man 2, mer enn Twilight: Eclipse, mer enn Inception og mer enn den siste Harry Potter-filmen. Dette kombinert med at filmen faktisk er veldig godt animert vil jeg si gjør filmen til den klareste favoritten til å vinne sin kategori av alle filmene som er nominert.

Best Foreign Film
Biutiful (Spain)
The Concert (France)
The Edge (Russia)
I Am Love (Italy)
In a Better World (Denmark)

For å drive litt reklame: flere av disse filmene gikk på BIFF. Altså, for å få sett det beste av det nye, som kanskje ikke ellers så enkelt finner veien til din kino eller din torrent-side, dra til Bergen på filmfestival. Når det er sagt tror jeg Biutiful vinner denne. Ikke bare har den fått fantastiske kritikker verden over og har en Oscar-vinnende hovedrolleinnhaver, men den er også laget av en fantastisk regissør: Alejandro González Iñárritu (Amores Perros, 21 Grams, Babel).

Det var alt om Globes noms. Jeg kan si at nominasjonene, dog ikke overraskende, kan skuffende nok oppsummeres som å ha for mye fokus på svære amerikanske produksjoner og for lite på filmer som Howl, The Killer Inside Me, Get Low, Never Let Me Go. Ironisk nok har de også oversett noen av de aller største amerikanske produksjonene, nemlig True Grit og Shutter Island. The 68th Golden Globes går av stabelen 16. januar, mens Oscar-nominasjonene blir annonsert 25. januar.

Når Gekko ikke er Gekko nok

Greed is good. Men ikke når Oliver Stone prøver å lage en av tidenes mest kyniske finansthrillere om til en moralsk kjærlighetshistorie.

Wall Street: Money Never Sleeps er en oppfølger til den originale Wall Street som kom i 1987. Den originale filmen har blitt en klassiker, litt fordi den hadde et skrått syn på det frie markedet under Reagan/Thatcher-regimet på 80-tallet, litt på grunn av gode prestasjoner fra far og sønn Sheen, men aller mest på grunn av Michael Douglas' portrettering av den hennsynsløse finanskjempen Gordon Gekko som han vant Oscar for. Money Never Sleeps tar opp igjen tråden da Gekko slipper ut fra fengsel i 2001 og historien fortsetter 7 år senere, hvor Gekko har gitt ut en bok, "Is Greed Good?", og ellers reiser rundt å holder foredrag hvor han advarer mot en kommende finanskrise på grunn av at bankene låner alt for mye penger til folk som ikke på noen måte har råd til å betale tilbake. Gekkos datter, Winnie, har bygd opp et hat mot sin far etter at hennes bror (Gordons sønn) tok selvmord, men hun har også ironisk nok funnet seg en kjæreste, Jake Moore (Shia LaBeouf), som er en up and coming Wall Street-megler, som man fort forstår vil ta Bud Fox-rollen og vil fort falle for Gekkos sjarm. Gekko vil bruke Moore for få kontakt med sin datter, mens Moore på sin side vil bruke Gekkos kunnskap til å hevne seg på Bretton James (Josh Brolin) som egenhendig drev firmaet Moore jobbet i til konkurs, og dermed firmaets sjef, og Moores mentor/farsfigur, til selvmord.

Plottet i seg selv er ikke så dårlig, men det er til tider vanskelig å vite om filmen først og fremst skal være en hedring/melking av originalen/Gordon Gekko, en kommentar til finanskrisa eller en kjærlighetshistorie mellom LaBeouf og Mulligans karkterer. Det som er sikkert er at filmen på langt nær er like god som originalen, mye fordi Gekko til tider er for snill og sentimental. Som en kommentar til finanskrisa er ikke filmen så alt for dum, Gordon Gekko selv tar opp en hel del gode poeng, men i alt kommenterer filmer for lite på emnet til at man får noe dypere forståelse for bakgrunnen til krisa. Shia LaBeouf gjør en veldig mye bedre rolle enn jeg hadde trodd han noen sinne kunne greie, men det er noe med en gutt som ser ut som om han er 12 år som gjør han til en mindre troverdig tøff finansmann enn Charlie Sheens originale Bud Fox. Jeg må også innrømme at det er imponerende av Oliver Stone å velge Carey Mulligan til å spille filmens kvinnelige hovedrolle, en rolle som har et stort emosjonelt spekter, enn å bare bruke en eller annen babe som tiltrekker seg en enda bredere mannelig publikum, og som heller kan vise litt hud enn å gråte (Megan Fox i Transformers-filmene). Problemet er at, og dette vegrer jeg meg litt for å si, man kanskje skulle ha gått for en litt enklere Megan Fox-versjon, enn en film som prøver å være noe den ikke er. Det man egentlig vil ha av en oppfølger til Wall Street, og særlig når det er en slik storproduksjon, er The Gordon Gekko-show. Mer kynisk Gekko. Mer fart, hud og mandig ordutveksling. Filmens unge par skulle heller vært Andrew Garfield og Zoe Salanda. Det beste med denne filmer er nå Gekko er kald, det verste er når han er varm.

Barn av District 9

Fjorårets District 9 var original og god i både historie og CGI, i tillegg til å være populær. Den banet dermed vei for nye filmer av samme type. Her er to av dem:

Skyline



Av: Colin og Greg Strause (AVPR)
Med: Eric Balfour (Hell Ride), Donald Faison (Scrubs) og Scottie Thompson (Star Trek)
Norgespremiere: 10. desember 2010


Battle: Los Angeles



Av: Jonathan Liebsman (The Killing Room)
Med: Aaron Eckhart (Thank You For Smoking), Michelle Rodriguez (Machete) og Bridget Moynahan (Lord of War)
Norgespremiere: 29. april 2011

Cheezy A

Jeg mener at man ikke kan skrive så alt for mye om en komedie uten å ødelegge den, men jeg tenkte likevel at jeg skulle si et par ord om Easy A (som ikke har premiere i Norge før 14. januar).

Emma Stone har greid den vanskelige oppgaven med å være både pen, kul og morsom på film. Både i Superbad og Zombieland har hun den frekke, sarkastiske holdningen til folk rundt seg og livet generelt, som du må være nogen lunde attraktiv for å kunne ha uten at det bare er irriterende. Easy A er hennes skikkelige hovedrolledebut og hun tar opp tråden fra de tidligere rollene sine (winning horse og alt det der). Når jeg først såg traileren til Easy A var jeg ikke videre begeistret. Det virket som en svært så uoriginal tenåringsfilm a la American Pie. Du vet de filmene med hvit bakgrunn, rød skrift og en halvnaken dame på coveret som går slik: 1) en upopulær hovedrolleinnhaver presenteres. Hvis det er en jente har hun lyst å bli populær, hvis det er en gutt har han lyst å miste jomfrudommen med den deiligste jenta på skolen (og bli populær). Men dette virker umulig. 2) Hovedpersonen finner en lur måte å bli populær/miste jomfrudommen fort gjennom løgn/bedrageri som leder hovedpersonen inn i mange pinlige situasjoner. 3) Noe går galt. 4) Hovedpersonen innser at det ikke var riktig å gå den veien og det er bedre å ligge med nabojenta (som viser seg å være kjempeheit)/det er ikke så viktig å gå over lik for å bli populær. WHATEVS!

Easy A viste seg å ikke være en slik film. De gjør faktisk narr av slike filmer, direkte, i åpningsscenen. Men det gjør ikke den noe særlig mer original av den grunn. For i steden for å etterape tenåringsfilmer fra de siste to tiår går Easy A lengre tilbake og etteraper 80-tallets tennåringsfilmer, i tillegg til å ha så stor selvinnsikt at hovedkarakteren også idealiserer 80-tallskomedier selv. Men hvis du nå blir lurt med til å se denne filmen på en date, eller noe i den dur, finnes det håp. Emma Stone er ikke så alt for dum i denne filmen, selv om det er på langt nær hennes beste film. Høydepunktene er helt klart de tre voksne rollemodellene i filmen, nemlig hovedpersonens foreldre og hennes lærer. De er spilt av Stanley Tucci (The Lovely Bones, Julie & Julia), Patricia Clarkson (Dogville, The Green Mile) og Thomas Haden Church (Spider-Man, Sideways). Ikke høstens beste komedie (Cyrus?), men det kunne vært verre.