Bergen Internasjonale Filmfestival! I løpet av 8 fantastiske filmdager såg jeg 32 filmer på kino og fikk møte en hel del regissører, produsenter, skuespillere, filmjournalister og andre filmfolk.
Lørdagen startet lystig med en dokumentar om en japansk oppfinner som har verdensrekorden i antall oppfinnelser, dokumentarer het
Oppfinnelsen av Dr. Nakamats. Dokumentaren skulle egentlig handle om oppfinnelsene til Dr. Nakamats, men den eksentriske hovedpersonen stjal showet og ble fort filmens midtpunkt. For å gi noen eksempler på hvordan han er: Han spiser kun ett måltid per dag, han tar bilde av hvert eneste måltid han spiser og måler blodtrykk, blodsukker og gjennomfører generelt en hel helsesjekk etter hvert måltid. Han bor i Dr. Nakamats square, som ligger i krysset av Dr. Nakamats street og Dr. Nakamats avenue. Flott og frekk fyr. God underholdning.
Etter denne såg jeg dokumentaren
Camp Victory, Afghanistan, som stort sett handlet om de amerikanske National Guard-styrkene sitt arbeid med å etablere et Afghansk militære i Afghanistan. Filmen gir et innblikk i reelle problemer som vi kanskje ikke tenker over at man kan møte på i krig. Men de av dere som forventer en actionfylt Afghanistan-dokumentar (som Armadillo og Restrepo) blir nok heller skuffet. Det meste går på logistikk, språkbarrierer og tillit. Så var det tid for Norsk Kortfilmkonkurranse på BIFF. Jeg skal ikke gå igjennom alle, men jeg kan anbefale
Akvarium av Bård Røssevold
, Amor av Thomas Wangsmo,
Fredag av Eirik Svensson,
Tuba Atlantic av Hallvar Witzø, samt festivalens vinner
Jenny av Ingvild Søderlind.
Siste filmen for lørdag var den dokumentaren som ble kjendt på folkemunne som den beste dokumentaren under festivalen, i allefall den mest omtalte. Dokumentaren het
Bogotá Change og handlet om to ordførere Bogotá i Colombia, som snudde byen på hode i løpet av sine til sammen ti år som ordførere. Bogotá var lenge verdens farligste by, men Antanas Mockus og Enrique Peñalosa (begge var forresten på BIFF og holdt foredrag) tok uortodokse tiltak i bruk for å endre akkurat dette. Antanas Mockus brukte sitt alterego som superhelt for å reise rundt i byen og stoppe trafikk-kriminalitet, vold og drap. Dette gjorde at både trafikkulykker og vold-/draps-raten gikk ned med nærmere 80% i løpet av hans og hans etterfølgers ordførerperioder. Når Enrique Peñalosa tok over tok han til med å renske byen rent visuelt. I dag er det ikke en perfekt by, men på grunna v Mockus' og Peñalosas arbeid har de nå trafikkfrie dager, et vel annerkjent kollektivtrafikksystem, nye skoler og bibliotek over hele skolen, og ikke minst drastisk lavere dødstall både i og utenfor trafikken. Veldig interessant dokumentar, anbefales på det sterkeste.
Bergen Internasjonale Filmfestival! I løpet av 8 fantastiske filmdager såg jeg 32 filmer på kino og fikk møte en hel del regissører, produsenter, skuespillere, filmjournalister og andre filmfolk.
Lørdagen startet lystig med en dokumentar om en japansk oppfinner som har verdensrekorden i antall oppfinnelser, dokumentarer het Oppfinnelsen av Dr. Nakamats. Dokumentaren skulle egentlig handle om oppfinnelsene til Dr. Nakamats, men den eksentriske hovedpersonen stjal showet og ble fort filmens midtpunkt. For å gi noen eksempler på hvordan han er: Han spiser kun ett måltid per dag, han tar bilde av hvert eneste måltid han spiser og måler blodtrykk, blodsukker og gjennomfører generelt en hel helsesjekk etter hvert måltid. Han bor i Dr. Nakamats square, som ligger i krysset av Dr. Nakamats street og Dr. Nakamats avenue. Flott og frekk fyr. God underholdning.
Etter denne såg jeg dokumentaren Camp Victory, Afghanistan, som stort sett handlet om de amerikanske National Guard-styrkene sitt arbeid med å etablere et Afghansk militære i Afghanistan. Filmen gir et innblikk i reelle problemer som vi kanskje ikke tenker over at man kan møte på i krig. Men de av dere som forventer en actionfylt Afghanistan-dokumentar (som Armadillo og Restrepo) blir nok heller skuffet. Det meste går på logistikk, språkbarrierer og tillit. Så var det tid for Norsk Kortfilmkonkurranse på BIFF. Jeg skal ikke gå igjennom alle, men jeg kan anbefale Akvarium av Bård Røssevold, Amor av Thomas Wangsmo, Fredag av Eirik Svensson, Tuba Atlantic av Hallvar Witzø, samt festivalens vinner Jenny av Ingvild Søderlind.
Siste filmen for lørdag var den dokumentaren som ble kjendt på folkemunne som den beste dokumentaren under festivalen, i allefall den mest omtalte. Dokumentaren het Bogotá Change og handlet om to ordførere Bogotá i Colombia, som snudde byen på hode i løpet av sine til sammen ti år som ordførere. Bogotá var lenge verdens farligste by, men Antanas Mockus og Enrique Peñalosa (begge var forresten på BIFF og holdt foredrag) tok uortodokse tiltak i bruk for å endre akkurat dette. Antanas Mockus brukte sitt alterego som superhelt for å reise rundt i byen og stoppe trafikk-kriminalitet, vold og drap. Dette gjorde at både trafikkulykker og vold-/draps-raten gikk ned med nærmere 80% i løpet av hans og hans etterfølgers ordførerperioder. Når Enrique Peñalosa tok over tok han til med å renske byen rent visuelt. I dag er det ikke en perfekt by, men på grunna v Mockus' og Peñalosas arbeid har de nå trafikkfrie dager, et vel annerkjent kollektivtrafikksystem, nye skoler og bibliotek over hele skolen, og ikke minst drastisk lavere dødstall både i og utenfor trafikken. Veldig interessant dokumentar, anbefales på det sterkeste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar