Årets beste film

I årets hav av tenåringsvampyrer, remake-skuffelser, mislykket 3D, så-som-så postapokalypse-filmer og Sex and the City 2 var det én film jeg håpte skulle skille seg ut. Og det gjorde den. Inception er utvilsomt årets beste film og jeg skal vedde buksene mine på at ingen annen 2010-film kommer til å nærme seg den.

Jeg vil her gi en liten advarsel: det er vanskelig å snakke om denne filmen uten å snakke om detaljer, og jeg hadde stor glede av unngå å få vite noe som helst om filmen før jeg entret kinosalen. Jeg kommer ikke til å avsløre vitale detaljer, men for å kunne forklare hva jeg liker og ikke må jeg dra frem eksempler fra filmen. Videre lesing på eget ansvar.

Enkelt (lol) og greit handler Inception om Cobb (Leonardo DiCaprio) som er lederen for en gruppe mennesker som spesialiserer seg på å stjele informasjon fra drømmer (extraction). Dette gjør de ved å koble den sovende personen og seg selv opp mot en drømmemaksin for så å vandre rundt i den sovende personens underbevisthet på leting etter informasjonen de trenger. De kan selv påvirke denne underbevisste verden, men ikke uten å vekke mistanke fra den sovende, noe som leder til endel action. Cobb har selv noen demoner å sloss med i sin egen underbevissthet, som igjen setter medarbeiderene hans i fare. Cobb & co. skal ta på seg én siste farlig og komplisert jobb, som blandt annen inkluderer å drømme i drømmen i drømmen (ja, 3) de injekserer seg selv i og plante en idé i sinnet (inception) til denne personen.

Når man har laget en så stor film som The Dark Knight får man selvfølgelig ubegrenset med midler og tilgang til hvilke som helst skuespillere til sin neste film. Leonardo DiCaprio er et trekkplaster i seg selv, og ikke uten grunn. Han har i løpet av de siste 14 årene jobbet sammen med Baz Luhrmann, James Cameron, Danny Boyle, Steven Spielberg, Ridley Scott, Sam Mendes og FIRE ganger sammen med Martin Scorsese. Få andre har en tilsvarende merittliste. I Cobbs gjeng finner vi blandt annet Cobbs høyre hånd Arthur spilt av Joseph Gordon-Levitt. Da jeg først fikk vite at Gordon-Levitt skulle spille i Inception ble jeg svært skuffet. Jeg forbinder han med de dorky tenåring-karakterene han har spilt i "3rd rock form the Sun", 10 Things I hate about You (1999) og [500] days of Summer (2009). Når sant skal sies så må jeg innrømme at han på langt nær gjorde en så katastrofal rolle som jeg trodde han skulle gjøre, men det er ikke til å stikke under en stol det at når man skal ha en stille og kynisk right hand man som fikser hovedpersonens problemer kaldt og effektivt vil man i det minste at det skal være en voksen mann og ikke et tenåringsidol. Videre i Cobb-crewet finner vi den oppfinnsomme Eames, spilt av den fantastiske Tom Hardy (RocknRolla, Bronson), kjemikeren Yusuf, spilt av Dileep Rao (Avatar) og til sist arkitekten Ariadne, spilt av Ellen Page (Juno). Jeg greier forresten ikke å ta henne helt seriøst. Hun burde holde seg til indie-komedier. Regissør Christopher Nolan har også sneket inn noen Batman-skuespillere i Inception. For det første spiller Sir Michael Cain Cobbs far Miles, selv om han kun er med i to scener. Mer sentralt finner vi Fisher, mannen Cobb & co. skal plante en idé i hodet på. Han er spilt av Cillian Murphy som dere sikkert husker som Dr. Jonathan Crane / The Scarecrow fra Nolans Batman-filmer. Den siste personen jeg vil nevne er den evig vakre Marion Cotillard som spiller Cobbs kone Mal.

Filmen er uten tvil en av de bedre filmene jeg har sett i nyere tid. Rent visuelt sett er den en drøm for øyet (bare synd jeg såg den på Løvenvold Kino i Ålesund, en kino som strengt talt er veldig mye dårligere enn min egen TV). Man får se Paris brette seg sammen, gateboder som eksploderer rundt en uanfektet DiCaprio og en slosskamp i vektløst tilstand. For min del var det filmens kuleste sekvens, da Arthur sloss i gangen på hotellet samtidig som tyngdekraften skiftet på å trekke han mot gulvet, taket og veggene. Jeg har ikke vært så gira under en actionscene siden første gang jeg såg "lobby shoot out'en" i The Matrix (1999). Videre er det en utrolig godt fortalt original historie med veldig god casting og som Nolan har satt sitt særpreg på. Spenningen er gjennom hele filmen til å ta og føle på, og der hjelper Hans Zimmers musikalske rolle svært godt. Nolan har i Inception kombinert det beste fra forfatterskapet sitt: hjerneutfordringene fra Memento, mystikken fra The Prestige og storheten til The Dark Knight.

Hvis man skal finne feil med en så god film hjelper det å sammenligne den med en annen stor film av samme regissør. Jeg mener man kan si at selv om Inception helt klart er en instant classic, er den fortsatt ikke like god som The Dark Knight. I forhold til The Dark Knight har får man ikke et like intenst forhold til historien og hovedpersonene i Inception. Der er ingen klar bad guy. Spenningen kunne vært enda mer intens om vi fikk litt mer forhold til agentene (eller hva det nå er) de sloss mot. Et nærbilde av ansiktet til mannen som Arthur sloss mot i den gravitasjons-urolige hotellgangen kunne gjort den scena enda kulere. De få "varme øyeblikkene" som finnes i filmen er nesten bare med på å understreke filmens bunnløse kaldhet. Delen fra "nivå 3" hvor Cobb & co. angriper en militærbase på et snødektfjell med vinterkamuflasje og ski er litt for James Bond: On Her Majesty's Secret Service (1969) for min del. Jeg ville heller ha sett mer action i de fantastiske byene Nolan har skapt. Til sist vil jeg trekke frem noe som jeg ikke vet om jeg likte eller ikke, men som var så utypisk for en amerikansk storfilm at jeg nesten ble sjokkert. Det er det at historien aldri rører ved eller kommenterer det faktum at beste utfall for Cobb er at han er aktiv medhjelper i en stor bedriftssabotasje. På den ene siden er det jo moro ar Nolan kommer unna med noe sånt hos et svært moralsk og markedsliberalistisk amerikansk publikum. Men på den andre siden tror jeg dette også er med på å gjøre filmen enda kaldere og skape enda mer avstand mellom hovedpersonen og seerene.

La meg oppsummere: genial film av en genial regissør. Den vil garantert få noen Oscar-nominasjoner og jeg tror dette kommer til å bli 2010s beste film. Gå å se den med én gang, og for guds skyld se den i HD!