South Africa, United In Rugby

Etter å ha blitt valgt til president i Sør-Afrika står Nelson Mandela ovenfor et stort problem, landet er delt mellom de hvite afrikanderene og de sorte. For å samle hele folket i det Apartheid-pregede landet retter han blikket mot Sør-Afrikas rugbylag, det "hvite" Springboks, deres kaptein François Pienaar og verdensmesterskapet i rugby.

Clint Eastwood regisserte sin første film, The Beguiled: The Storyteller, i 1971. Siden den gang har han regissert større og større filmer, som The Rookie (1990) og den klassiske westernfilmen Unforgiven (1992), hvor han selv spilte hovedrollen mot blandt annet Gene Hackman, Richard Harris og (kanskje mer aktuelt) Morgan Freeman. Siden den gang har han laget filmer som har tjent mye penger, vunnet mange priser og fått mye god kritikk. Jeg nevner: The Bridges of Madison County (1995), Space Cowboys (2000), Mystic River (2003), Million Dollar Baby (2004, vant 2 Oscar), Flags of Our Fathers (2006) og Letters from Iwo Jima (2006). Hans siste filmer var Changeling (2008) og storsuksessen Gran Torino (2008). Han har selv spilt i mange av filmene og i en alder av 79 år tok han altså på seg rollen å regissere Invictus.

Da Nelson Mandela ble spurt om hvem han kunne tenke seg å spille han svarte han "Morgan Freeman" uten å nøle. Dette viste seg å være et godt tips, for Freeman portretterer Mandela ypperlig. Fra hans karaktiristiske dialekt og talemåte til hans standhaftige væremåte. Utfordringen Eastwood tar for seg i denne historien er altså Mandelas ønske om å tilgi sine tidligere undertrykkere, isteden for å gi etter for sine tilhengeres ønske om hevn. Den stadige segresjonen kommer godt frem på tribunene under Springboks-kampene. De hvite tilhengerene jubler når Springboks får poeng, mens de sorte jubler når motstanderene får det, uansett hvem det er. Mandela forstår at for å samle folket i nasjonen må alle være stolte av landet sitt, og da gjerne av landslaget sitt i rugby. Han tar kontakt med Springboks-kapteinen François Pienaar, spilt av Matt Damon, og inspirerer han til å ville føre laget til topps i det kommende rugby-VM, hvor Sør-Afrika skal være vert.

Dette kan fort høres ut som en amerikansk glorifisering av sportslige underdogs som triumferer mot alle odds, og bekjemper både rasisme og krig i samme slengen. Men den følger ikke den vanlige "vi trener oss kjempegod over natten, møter motstand, føler oss nede, men kjemper oss tilbake til topps, alt i løpet av 4 minutter og 6 sekunder (som er tiden det tar å spille Survivors "Eye of the Tiger")". Mangelen på (boost)musikk eller bruken av rolig, nesten trist, musikk under tøffe rugbyscener er nesten forvirrende originalt. I tillegg er det lagt til noen kule lydeffekter til "scrum'ene" i siste kamp, som får det til å virke som ville dyr som kjemper om ballen.

Filmen er verken en politisk biopic om Nelson Mandelas liv eller en sportsfilm om hvordan François Pienaar tok Springboks fra å være en fiasko til stor suksess under rugby-VM i Sør-Afrika i 1995. Det er først og fremst en film om en liten del av Mandelas liv, hvor han brukte idrett til å samle et splittet folk. Og ja forresten, Matt Damon spiller bra, men fordi karakteren hans, François Pienaar, ikke skal gjør så mye ut av seg blir han litt usynlig. Sjekk ut traileren (som forresten bruker "fade to black" til det kjedsommelige).