An Epic Disappointment

Når jeg fikk vite at Ridley Scott skulle lage en Robin Hood-film med Russell Crowe i hovedrollen tenkte jeg at uansett hva som ellers kommer på sølvskjermen denne våren så kunne jeg stole på at det ihvertfall kom én epicly great movie. Man kan lett si at jeg hadde skyhøye forventninger idet jeg entret Bergens største kinosal. Resultatet? SVÆRT skuffende.

Ridley Scott har regissert noen svært så gode filmer opp gjennom årene, som Alien (1979), Blade Runner (1982), Hannibal (2001) og American Gangster (2007). Men Gladiator fra 2000 er ikke bare min Ridley-favoritt, men en av de aller feteste filmene jeg vet om! Russell Crowe spiller fantastisk. Det gjør også Joaquin Phoenix. Historen er utrolig velskrevet. Det er god dialog, og kampscenene er episke. Hele filmen er en fryd for øynene, ørene og sinnet. Hva går da så galt når denne talentfulle regissøren skal igjen sammarbeide med den like talentfulle skuespilleren om å lage en film om en karakter som de fleste allerede før filmen synes er ganske kul?

Først og fremst får man lite eller ingen sympati med hovedpersonen, i motseting til hva man fikk for Maximus Decimus Meridius. Karakterutviklingen hans er daff og han er verken mandig eller pinglete. Jeg vil se en Robin som gjør narr av sine motstandere, sniker seg rundt i skogen og skyter MYE med pil og bue. Ridleys Robin Hood sloss mer med sverd enn med bue. De andre karakterene er ikke særlig bedre. Lady Marion, spilt av Cate Blanchett, er en hardtarbeidende proletar med superskills i både bueskyting og sverdfekting. The main bad guy, Godfrey, spilt av Mark Strong, fungerer sånn halvveis, men er egentlig ganske kjedelig. Det eneste som skiller han fra de andre ondingene er at han ikke har hår. Prince John, spilt av Oscar Isaac, er en sutrette grinerunge av en monark, slik som bortskjemte kongesønner ofte er på film. Heller ingen merkverdig skuespillerprestasjon der. De eneste lyspunktene, karaktermessig, var Little John (Kevin Durand, fra 3:10 to Yuma) og Will Scarlet (Scott Grimes, fra Band of Brothers) som fungerte som en slags comic relief. Jeg skulle egentlig ha sett mer av dem.

Nå tror du kanskje jeg har glemt noen? En viss Sheriff av Nottingham? Vel, han er med i filmen, men det er så lite at jeg ikke gidder å kommenter mer enn at han ligner så mye på alle andre i filmen at det er vanskelig å se forskjell. Og det er kanskje filmens største problem. Den lever ikke opp til noen forventninger. Jeg såg for meg at Robin Hood skulle drive sine ablegøyer i skogen, skyte mye med pil og bue, plage skattefuten og Sheriffen, og samtidig flørte litt med Marion. I steden leder han en slags revolusjonær kamp mot hele Englads skatteleggende tyrani, med sin filosofiske, demokratiforkjempende, avdøde far i bakhodet, samtidig som han hjelper den samme tyrraniske kongen med å lede Englands hær mot franske styrker som prøver å erobre landet. Du hørte meg: ROBIN HOOD leder en HÆR i kamp mot FRANKRIKE. Det er ikke helt slik jeg husker Robin fra tidligere.

Filmen prøver å være like episk som Gladiator samtidig som den prøver å beholde noe av den originale historien. Den ender opp med ikke å greie noen av delene. Kampscenene er i beste fall OK. Det er helt klart lagt mye penger i filmen så der er noen flotte oversiktsbilder, men det hadde også The Shining, som er laget i 1980. Skuffende var også det faktiske klimakset i filmen, hvor Robin og sin Engelske hær kjemper mot Kong Philips franskmenn på en strand. Ikke bare leder Marion en hær av foreldreløse barn (som vanligvis bor i skogen og lever av å stjele mat fra Marions matlager) ridende på ponnier, men den tjukke, fordrukkene munken Tuck har fått på seg ringbrynjer under munkekappen og sloss side ved side med profesjonelle soldater (og foreldreløse skogsbarn på ponnier). Men under dette antiklimakset kommer faktisk filmens høydepunkt, Robin spenner buen og "snikskytter" Godfrey på svært lang avstand. Når jeg tenker over det så er det vel strengt talt bare de 2-3 scenene hvor Robin viser sine pil og bue-skills som er vært og se. De 139 andre minuttene kunne jeg greit ha vært foruten. Nå håper jeg bare at neste ukes storfilm, Prince of Persia, redder filmvåren (sammen med Iron Man 2). Sjekk ut traileren til DEN isteden.