The Anti-Twilight!

Dette er vampyrfilmen uten tenåringsproblemer, men med voksenproblemer. Dette er vampyrfilmen uten kjærlighetskliss, men med blodig action. Dette er vampyrfilmen hvor vampyrer igjen er blodsugende bad asses uten hjerterytme som dør en varm og smertefull død om de får sollys på seg, istedenfor å glitre som en diamant. That's right. FUCK Team Edward. Dette er Daybreakers, og den sparker rompe!

Etter en mildt sagt deprimerende fordumming og high school-ifisering av vampyrer gjennom True Blood, The Vampire Diaries og sist men ikke minst Kristen Stewarts patetiske leppebiting og "jeg putter hendene i håret hver gang jeg er usikker, som er hele tiden"-holdning til hennes altoppslukende forelskelse i "jeg ser ut som jeg må drite hver gang jeg tenker på Kristen Stewart og er veldig forelska og redd og seriøst ikke mandig i det hele tatt til tross for at jeg er sterkere enn så å si alle andre på jordkloden"-Robert Pattinson i Twilight-serien, så er det DEILIG å se vampyrer slik de skal være. Vampyrer som de var på 90-tallet i Blade og Buffy. Vampyrer som er relaterte til flaggermus. Vampyrer som ikke tåler sol. Vampyrer som drikker blod, og LIKER DET. Vampyrer som ikke blir forelska. Vampyrer som er slemme. Vampyrer som dreper.

Etter en epedemi på jorden har de allerfleste blitt slike vampyrer. Men hva skjer når majoriteten av verdens befolkning er vampyrer? Jo, da er vampyrer big business. Derfor har store bedrifter satset på solbeskyttelse til biler og hus. De selger skjermer med kamera istedenfor speil (fordi vampyrer har ingen speilbilde). Men den aller største businessen er selvfølgelig blod. Å jakte på og hente inn mennesker for høsting av blod. Problemet er at man begynner å gå tom for mennesker (og dermed også blod), og når vampyrer ikke får blod forvandles de gradvis til noen primitive, Nosferatu-lignende vesner. Derfor forsøker en av disse store bedriftene å utvikle en bloderstatning. Og det er dette hovedpersonen Edward Dalton, spilt av Ethan Hawke (Training Day, Lord of War), forsker på. Dalton hopper etterhvert over på motsatt side og prøver å hjelpe en menneskelig mostandsgruppe ledet av Lionel "Elvis" Cormac, spilt av Willem Dafoe (The Boondock Saints, Antichrist), med å finne en kur mot vampyrisme. Dette faller ikke i god jord hos Daltons bror eller hos hans sjef, som begynner en actionfylt jakt på disse trusselene mot vampyrers eksistens.

Filmen er fylt med dårlig skulte referanser til dagens kapitalisme, olje- og forsvarspolitikk og er dynket med annen politisk satire. Men den er forstatt langt i fra noe Michael Moore-dritt. Den er en vampyrfilm av øverste klasse, med 1984s negative fremtidsvisjoner, mye god action, og blodmengder som vi ikke har sett maken til siden heisdørene i The Shining (1980). Det minner meg om første gangen jeg sneik meg til å se Blade (1998) når jeg var 11 år elns. Det kan hende den bare skiller seg ut som noe bra i en tid hvor vampyrfilmer er laget for Hannah Montana-fans, men hei! Jeg likte den! Sjekk ut traileren.