An Italian American Dream Team

Martin Scorsese har kommentert på hans kommende drømmeprosjekt: en biopic om Frank Sinatra. "My choice [for Sinatra] is Al Pacino, with Robert De Niro as Dean Martin" sier Scorsese til den Indiske avisa The Hindu. Videre har han sagt til Shortlist at strukturmessig vil Sinatra bli som Goodfellas (1990), men som i historien om Howard Hughes i The Aviator (2004) vil han bare vise en del av livet til Sinatra. Eller rettere sagt, fire deler: "We can’t just go through the greatest hits of Sinatra’s life. So the other way to go is to have three or four different Sinatras. Younger. Older. Middle-aged. Very old. You cut back and forth in time, and you do it through the music." Dette gir en åpning for Scorseses nye vindunderbarn, Leonardo DiCaprio, til enda engang å spille hovedrollen i en Scorsese-film. Nå gjelder det bare at Franks datter, Tina Sinatra, får ut fingeren og gir Scorsese rett til å bruke de Frank Sinatra-sangene han vil i filmen. Dette kan bli et godt comeback for Al Pacino og Robert De Niro, som strengt talt ikke har imponert meg siden Heat (1995).

Fincher's Girl With The Dragon Tattoo

Det har lenge vært kjent at David Fincher skal regissere en amerikans adapsjon av Män som hatar kvinnor (2009). Dette gledet meg, siden Fincher returnerer til krim for første gang siden storfilmen Se7en fra 1995 (man kan argumentere med at Zodiac (2007) også er krim, men det blir en helt annen type film). I tillegg er jeg rimelig fornøyd med de tre svenske filmatiseringene av Stieg Larssons bøker (til tross for at jeg har et heller lunket forhold til skandinavisk krimlitteratur. Har du lest Hole, har du lest alle).

Manusforfatteren til filmen er Oscar-vinneren Steven Zaillian, som har skrevet bl.a. Schindlers List (1993), Hannibal (2001), Gangs of New York (2002) og American Gangster (2007). Det vil si at han har skrevet for Steven Spielberg, Martin Scorsese og Ridley Scott. Ingen dårlig résumé.

Den kvinnelige hovedrollen, som Lisbeth Salander, ser ut å ende opp hos Oscar-nominerte Carey Mulligan (An Education, Wall Street: Money Never Sleeps). Det kan bli spennende å se om den 25 år gamle britiske skuespillerinnen takler rollen som Cinematical omtaler som "probably one of the most interesting and challenging heroines in modern literature".

Når det kommer til mannelig hovedrolle (som Michael Blomkvist) har jeg én god og én dårlig nyhet, og begge er det at Brad Pitt er sett ut til å spille den. På den ene siden digger jeg Brad Pitt og kombinasjonen Fincher/Pitt har vist seg å være svært fruktbar ved tidligere anledninger (Se7en, Fight Club og til dels Benjamin Button). På den andre siden er jeg usikker på om Pitt passer i rollen som Blomkvist. Blandt de andre ryktene som går om hvem som kan spille den mannlige hovedrollen er også Mads Mikkelsen. Den ser jeg heller for meg. Særlig etter å ha sett han i et intervju på det svenske Skavlan, hvor Mikkelsen snakket så godt svensk det tok meg nærmere en halv time før jeg kom på at han faktisk var dansk!

Jackie Brown Prequel

En Jackie Brown prequel, basert på boka The Switch (som er en prequel til boka som Jackie Brown er basert på) er ferdigskrevet. Men siden Jackie Brown kanskje er den minst interessante filmen Quentin Tarantino har regissert, og siden han ikke skal regissere denne prequelen, og siden strengt talt ingen produksjonsfirma, regissør eller skuespillere er tilknyttet prosjektet ennå, er vel det sånn passe uinteressant. Dan Schechter har skrevet manuset. Så da sier jeg vel bare "lykke til med å lage en prequel til en film som Quentin Tarantino, Robert De Niro og Samuel L. Jackson ikke greide å gjør interessant, Dan!"

Hvis du fortsatt bryr deg kan du lese mer om filmprosjektet her.

Inception TV-reklame

Enda en liten bit i Inception-pusslespillet er lekket. Denne gangen i form av en TV-reklame. Klippet innholder mye av det vi har sett fra de tidligere trailerene, og litt nytt. For de av dere som fortsatt ikke vet hva Inception er, så er det Christopher Nolans (The Dark Knight) nyeste film, med Leonardo DiCaprio "The Extractor" i hovedrollen, og blandt annet Marion Cotillard "The Shade" og Tom Hardy "The Forger" i biroller. Det er en sci-fi-thriller som foregår i sinnet til folk som sover. Men det er på ingen måte A Nightmare on Elm Street. Og selv om du verken liker sci-fi eller thrillere så vil jeg absolut anbefale å se denne filmen som (nå etter Robin Hood failet fullstendig) ligger an til å bli årets beste film. Filmen har premiere i Norge 23. juli. Sjekk ut det nyeste klippet. Og om du enda ikke har sett trailerene, sjekk de ut her.

And God said, Let there be Disappointment

Filmer blir av og til sammenlignet med en berg og dal-bane, fordi enten historien eller kvaliteten generelt går opp og ned i løpet av filmen. Hvis vi bruker den metaforen som utgangspunkt, vil jeg kalle The Book of Eli for en Speed Skiing-bane. Den starter på topp, så går den kun nedover. Ingen slalom, ingen kulekjøring, ingen big jumps, ingen slope style eller off pist. Bare rett ned.

Filmen er regissert av Hughes-brødrene som tidligere har vist seg kapable (Menace II Society, From Hell). Men denne gangen kommer de altså ikke helt i mål. The Book of Eli starter som så mange andre post-apokalyptiske filmer, med flere kule (CGI)oversiktsbilder som visualiserer en verden etter en apokalypse. Dødt landskap i HD. Egentlig så introduserer alle første scene oss for Denzel Washingtons karakter, Eli, mens han ligger i skogen og dreper en hårløs katt (middag) med pil og bue. En liten degresjon, men jeg må nesten påpeke at Denzel Washington har flere kule pil og bue-scener i The Book of Eli, enn det Russell Crowe har i Robin Hood. Anyhow, vi blir kjent med Eli, som passer på noe (det er en bok), og som allerede i første konfrontasjon med "mennesker" (jeg skriver mennesker i hermetegn fordi de første han møter er kanibaler som har utviklet visse symptom som følge av sin kanibalisme) viser seg å være en svært habil slosskjempe. Den føste sloss-scenen er faktisk veldig kul.

Og det skal filmen ha, alle nærkampscenene er veldig kule. Så hva går da galt med en film som ser bra ut og har en kul hovedperson spilt av en god skuespiller? Historien faller fra hverandre. Det virker først som en film om en bad ass fighting machine med solbriller (alle må bruke solbriller for ikke å bli blind av den sterke solen), som passer på en bok. Boken kan være alt: enten en metafor for noe annet, eller en faktisk bok med en kur eller løsning på verdensproblemet. Men det viser seg (SPOILER ALERT) at det bare er Bibelen. Det er sant nok den siste Bibelen på jorden, men fortsatt. Denzel Washington har, etter å ha opplevd en sikkert nok veldig traumatisk apokalypse, hørt Guds stemme som har fortalt han at han må ta med seg Bibelen til noen som trenger den. Etter det har han (som Jules ville ha sagt om Kane fra Kung-Fu) vandret jorda. Og det hjelper heller ikke at han får seg en side kick, Jackie Burkhart. Jeg kunne ha skrevet Mila Kunis, som skuespilleren heter, men det er lite til ingen forskjell på karakteren Solara i The Book of Eli og karakteren Jackie Burkhart i That 70's Show. High pitch, low IQ. Hey Mila, stick to voicing Meg!

Der er noen morsome skuespillerprestasjoner fra Gary Oldman, Ray Stevenson, Michael Gambon og Chris Browning. Og det er alltid like gøy å se Tom Waits dukke opp i en film. Og jeg skal innrømme at jeg var glad når jeg merket at det var mer action i denne enn i The Road. Men når GUD spiller på lag med Denzel, så vet vi hvilket lag som vinner, og da mister jeg litt interessen. Og by the way. Filmen har kanskje tidenes tåpligste slutt. Enjoy!

Prince of Parkour

Etter Robin Hood-skuffelsen forrige uke rykket Prince of Persia: The Sands of Time opp til å lede kampen om vårens potensielt beste kinofilm. Og selv om jeg, nå etter å ha sett den, ikke vil rangere den like høyt som Iron Man 2, er det en god runner up og en veldig god kino-opplevelse.

Jeg har selv ikke spilt dataspillet/TV-spillet som filmen er basert på, men har hørt fra folk som har spilt det at de er veldig fornøyd med måten spillet er filmatisert på. Enkelt og greit handler filmen om prins Dastan, som sammen med sine brødre Garsiv og Tus og sin onkel Nizam, leder den persiske hær i et angrep mot den hellige byen Alamut. Her blir Dastan beskyldt for å myrde sin far og vi følger han mens han blir jaktet på av hele den Persiske hær, sammen med prinsessen av Alamut og en mystisk dolk.

Prins Dastan blir spilt av Jake Gyllenhaal (Donnie Darko, Brokeback Mountain) og er ikke bare en god kriger, men også en ekspert i parkour. Det fører til ganske mange kule scener. Prinsesse Tamina blir spilt av Gemma Arterton som har gått fra små roller med få replikker (RocknRolla, The Boat That Rocked) til store roller med flere replikker (Clash of the Titans og nå Prince of Persia). Men i tillegg til å snakke er Arterton veldig vakker å se på, noe som sikkert kan stå for store deler av grunnen til at hun har fått der rollene hun har fått. Forholdet mellom prins Dastan og prinsesse Tamina er styrt av og blir begrenset av filmens PG13 rating (den har 11 års aldersgrense i Norge). Det er mye flørting, men lite kosing. Det hele er veldig Disney. Men det passer greit inn med stemningen i resten av filmen.

For selv om filmen er actionpakket er det en PG13-film, produsert av Disney. Det vil si at der kan vær store flotte oversiktsbilder, god CGI, mye action og mye slossing, men lite sex, blod og banning. Med god lyd og godt bilde er filmen veldig flott å se på. Og med all parkour-innflytelsen blir nærkampscenene veldig interessante. Og selv om det var rart å se Toby Kebbell gå fra den narkomane rockeren Johnny Quid i RocknRolla til den krigslystne prinsen Garsiv, spilte han bra. Men noen av de kuleste i filmen var Hassansin'ene. Supertrente bad guys som sloss på oppdrag i bytte mot dop som gir dem "evnen til å se frem i tid".

Jeg tror jeg kan avsløre den mystiske dolkens magiske krefter uten å ødelegge filmen (siden dere sikkert allerede har sett det på traileren). Når Dastan, eller noen andre som holder dolken, trykker på en knapp på den kan han gå ett minutt tilbake i tid, for så å endre det som skjedde. Denne effekten er ganske kult visualisert, selv om den ikke brukes så alt for ofte. The main bad guy (som jeg ikke skal avsløre identiteten til) vil selvfølgelig ha denne dolken og bruke den til å skaffe seg verdensherredømme. Ja, forresten, Sir Ben Kingsley spiller også i denne filmen, som Nizam, broren til kongen, og dermed onkelen til de tre prinsene.

Alt i alt er det en god kino-opplevelse, som er begrenset av aldersgrenser og Disneyproduksjon, men som er heftig å se på og å høre på, med gode skuespillere og originale sloss-scener. Om du ikke har gjort det før, sjekk ut traileren.

Nicholas Cage is back!

For to dager siden hadde jeg lett satset neste måneds husleie på at en film med Nicholas Cage, Eva Mendes og Xzibit i hovedrollene kom til å bli en katastrofe. Kom igjen, Nic Cage har nesten ikke gjort noe bra siden han gikk fra weirdo til hottie på midten av 90-tallet. Eva Mendes lever jo som regel kun på utseende. Og Xzibit? Well, X to da Z does not spell credible. Uansett, neste måneds husleie be damned, Bad Lieutenant: Port of Call - New Orleans er en virkelig god film!

Så hva har egentlig Nic Cage gjort siden han gikk fra Leaving Las Vegas i 1995 til The Rock 1996 (som jeg velger å se på som skillet mellom Weirdo Cage og Lame Pop Cage). La meg ramse opp noen elendige: Face/Off (1997), City of Angels (1998), Gone in Sixty Second (2000), Windtalkers (2002), World Trade Center (2006), Ghost Rider (2007), Next (2007), National Treasure: Book fo Secrets (2007), og det er bare for å nevne noen få! Problemet med samtlige av disse filmene er at Cage skal spille the good guy. Noe som kun fungerer i Con Air (1997), og til og med der hadde han passet mye bedre til å spille en av de kriminelle fangene. Han er så utrolig mye bedre som bad guy, og det vises godt hvis man ser hvilke filmer han har spilt nogen lunde greit i siden 95/96: Snake Eyes (1998), Bringing Out the Dead (1999), Lord of War (2005) og nå Bad Lieutenant. (Jeg kan sikkert legge Kick Ass til i denne rekken av filmer, men jeg har desverre ikke fått dratt å sett den enda.)

Bad Lieutenant: Port of Call - New Orleans er løst basert på Bad Lieutenant fra 1992 med Harvey Keitel i hovedrollen. Historien er flyttet fra New York til "post Katrina New Orleans", og regissør Abel Ferrara er byttet ut med Werner Herzog. I filmen møter vi Lieutenant Terence McDonagh som har ryggproblemer og derfor ser ut som en blanding mellom Columbo og en gribb. Mot ryggsmertene får han smertestillende, men det er ikke de eneste hjelpemidlene han tar. Gjennom filmen er han konstant høy på alt fra cannabis til heroin. Han raner folk på gata, truer til seg informasjon fra gamle damer i rullestol, med et monster av en revolver, og ikke minst misbruker politirollen sin til å stjele dop fra en tilfeldig mann, for så få en handjob fra dama hans mens han må se på (at gunpoint). Og det beste av alt? Terry er fortsatt "the good guy". Men kun i den forstand at der finnes rene kriminelle, som begår kriminelle handlinger, som Terry etterforsker. Midt i denne ruspåvirkede "etterforskningen" havner selvfølgelig Terry i trøbbel med folk han skylder penger for gambling, og ikke minst for å hjelpe en hore. Hora er også dama til Terry og er spilt av Eva Mendes. Hun spiller mye bedre enn hun har gjort på lenge, og for duoen Cage/Mendes er dette et KJEMPESTEG opp fra Ghost Rider.

Videre spilles narkobaronen Big Fate av Xzibit, og X to da Z spiller slik som gangster-rappere bruker å spille: litt for mye seg selv og litt for lite skuespill. Hvem tørr vel si til en bad ass gangstah n***** at han ikke spiller godt nok som "bad ass gangster n*****"? På den andre siden så gjør Denzel Whitaker (som verken er i slekt med Denzel Washington eller Forest Whitaker) en god jobb som mordvitne. En annen god skuespillerprestasjon som må nevnes er Val Kilmer som spiller politimannen Stevie Pruit. Noe av det jeg liker best med denne filmen her er at karakterene er mangfoldige og dynamiske. Det finnes ingen klar grense mellom good guys og bad guys. Mange, og da spesielt Terry, befinner seg på begge sider av loven. Anyways, for en god og orignial opplevelse av en film som kan karakteriseres som en krysning av Leaving Las Vegas (1995), Fear and Lothing in Las vegas (1998) og Training Day (2001), se Bad Lieutenant: Port of Call - New Orleans (2009). Her er et klipp av Terry og to iguanaer.

An Epic Disappointment

Når jeg fikk vite at Ridley Scott skulle lage en Robin Hood-film med Russell Crowe i hovedrollen tenkte jeg at uansett hva som ellers kommer på sølvskjermen denne våren så kunne jeg stole på at det ihvertfall kom én epicly great movie. Man kan lett si at jeg hadde skyhøye forventninger idet jeg entret Bergens største kinosal. Resultatet? SVÆRT skuffende.

Ridley Scott har regissert noen svært så gode filmer opp gjennom årene, som Alien (1979), Blade Runner (1982), Hannibal (2001) og American Gangster (2007). Men Gladiator fra 2000 er ikke bare min Ridley-favoritt, men en av de aller feteste filmene jeg vet om! Russell Crowe spiller fantastisk. Det gjør også Joaquin Phoenix. Historen er utrolig velskrevet. Det er god dialog, og kampscenene er episke. Hele filmen er en fryd for øynene, ørene og sinnet. Hva går da så galt når denne talentfulle regissøren skal igjen sammarbeide med den like talentfulle skuespilleren om å lage en film om en karakter som de fleste allerede før filmen synes er ganske kul?

Først og fremst får man lite eller ingen sympati med hovedpersonen, i motseting til hva man fikk for Maximus Decimus Meridius. Karakterutviklingen hans er daff og han er verken mandig eller pinglete. Jeg vil se en Robin som gjør narr av sine motstandere, sniker seg rundt i skogen og skyter MYE med pil og bue. Ridleys Robin Hood sloss mer med sverd enn med bue. De andre karakterene er ikke særlig bedre. Lady Marion, spilt av Cate Blanchett, er en hardtarbeidende proletar med superskills i både bueskyting og sverdfekting. The main bad guy, Godfrey, spilt av Mark Strong, fungerer sånn halvveis, men er egentlig ganske kjedelig. Det eneste som skiller han fra de andre ondingene er at han ikke har hår. Prince John, spilt av Oscar Isaac, er en sutrette grinerunge av en monark, slik som bortskjemte kongesønner ofte er på film. Heller ingen merkverdig skuespillerprestasjon der. De eneste lyspunktene, karaktermessig, var Little John (Kevin Durand, fra 3:10 to Yuma) og Will Scarlet (Scott Grimes, fra Band of Brothers) som fungerte som en slags comic relief. Jeg skulle egentlig ha sett mer av dem.

Nå tror du kanskje jeg har glemt noen? En viss Sheriff av Nottingham? Vel, han er med i filmen, men det er så lite at jeg ikke gidder å kommenter mer enn at han ligner så mye på alle andre i filmen at det er vanskelig å se forskjell. Og det er kanskje filmens største problem. Den lever ikke opp til noen forventninger. Jeg såg for meg at Robin Hood skulle drive sine ablegøyer i skogen, skyte mye med pil og bue, plage skattefuten og Sheriffen, og samtidig flørte litt med Marion. I steden leder han en slags revolusjonær kamp mot hele Englads skatteleggende tyrani, med sin filosofiske, demokratiforkjempende, avdøde far i bakhodet, samtidig som han hjelper den samme tyrraniske kongen med å lede Englands hær mot franske styrker som prøver å erobre landet. Du hørte meg: ROBIN HOOD leder en HÆR i kamp mot FRANKRIKE. Det er ikke helt slik jeg husker Robin fra tidligere.

Filmen prøver å være like episk som Gladiator samtidig som den prøver å beholde noe av den originale historien. Den ender opp med ikke å greie noen av delene. Kampscenene er i beste fall OK. Det er helt klart lagt mye penger i filmen så der er noen flotte oversiktsbilder, men det hadde også The Shining, som er laget i 1980. Skuffende var også det faktiske klimakset i filmen, hvor Robin og sin Engelske hær kjemper mot Kong Philips franskmenn på en strand. Ikke bare leder Marion en hær av foreldreløse barn (som vanligvis bor i skogen og lever av å stjele mat fra Marions matlager) ridende på ponnier, men den tjukke, fordrukkene munken Tuck har fått på seg ringbrynjer under munkekappen og sloss side ved side med profesjonelle soldater (og foreldreløse skogsbarn på ponnier). Men under dette antiklimakset kommer faktisk filmens høydepunkt, Robin spenner buen og "snikskytter" Godfrey på svært lang avstand. Når jeg tenker over det så er det vel strengt talt bare de 2-3 scenene hvor Robin viser sine pil og bue-skills som er vært og se. De 139 andre minuttene kunne jeg greit ha vært foruten. Nå håper jeg bare at neste ukes storfilm, Prince of Persia, redder filmvåren (sammen med Iron Man 2). Sjekk ut traileren til DEN isteden.

Mano-a-tigro

Requiem for a Dream- og The Wrestler-regissør Darren Aronofsky har fått med seg Brad Pitt til å spille hovedrollen i hans nye action thriller The Tiger.

Filmen skal utspille seg i steppelandskapet i Sibir, hvor mennesker bosetter seg i tigerterritorium. Dette liker ikke tigeren og begynner å slakte menneskene. Mennskene drar på jakt for å drepe tigeren og finner ut, til sin store forskrekkelse, at tigerangrepene ikke er tilfeldige, men at tigeren er ute etter blodhevn. Mennene er ledet av en skogsvokter, ved navn Yuri Trush (Pitt), som har lagt til sides sin kjærlighet for alt levende for å bekjempe denne hevngjerrige tigeren.

Selv om dette kanskje høres litt tynt ut kan det bli bra. Det er Babel-forfatter Guillermo Arriaga som har fått jobben med å skrive om John Vaillants bok (som ikke kommer ut før i august i år) og skal prøve å bevare Valliants beskrivelser av det vakre og tøffe vinterlandskapet i Øst-Russland. Selv om vi sikkert heller får se en "Babel/Jesse James-Pitt" enn en "Troja/Mr. Smith-Pitt", ser jeg frem til blodige mann-mot-tiger-kamper i et hardt sibirsk klima.

Ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe

Jeg kunnet sikkert ha skrevet side opp og side ned om hvor OK Mal Gibsons siste film, Edge of Darkness, er. For det er det den er. Ikke original, men heller ikke en kjempeklisjé. Ikke dyp, men heller ikke en Steven Segal-film. Der er ingen imponerende skuespillersprestasjoner, men heller ingen latterlig dårlige.

På den ene siden har man den kule Ray Winstone, som både har spilt veldig GODT i den veldig GODE filmen The Departed (2006) og veldig DÅRLIG i den veldig DÅRLIGE filmen 44 Inch Chest (2009). På den andre siden har man Danny Huston, som både har spilt GODT i den veldig GODE filmen Clash of the Titans (2010) og veldig DÅRLIG i den DÅRLIGE filmen The Number 23 (2007). Edge of Darkness er en hevn-film. Den er ikke like bra som Kill Bill (2003), men den er helt klart bedre enn Death Sentence (2007). Den samme formulaen gjelder for Mel Gibson: han har spilt i bedre filmer, som Mad Max (1979), Braveheart (1995), Lethal Weapon 4 (1998) og The Patriot (2000), men også i dårligere filmer, som Conspiracy Theory (1997), What Women Want (2000), Signs (2002) og så videre.

Så jeg vil bruke resten av dette innlegget til å fylle inn med tekst som dekker det jeg vil si: Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. . Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Filmen er helt ok, ingen kjempefilm, men heller ingen katastrofe. Thanks.

Super 8

Star Trek-regissør J.J. Abrams har teamet opp med Steven Spielberg laget den Cloverfield-lignende filmen Super 8. Abrams er også mannen bak Cloverfield, men i følge ryktene er Super 8 IKKE en prequel eller en sequel til Cloverfield. Anyways, Paramount har sluppet en teaser i HD på Apple sine hjemmesider. Check it!

Gode nyheter i form av Tre Musketerer

Paul W.S. Anderson (som ikke må blandes sammen med den langt mer interessante Paul Thomas Anderson) er i full gang med sitt nyeste prosjekt, The Three Musketeers. Han har tidligere regissert Mortal Kombat-filmer, Resident Evil-filmene, samt Alien vs. Predator (2004) og Death Race (2008). Han liker altså slossing og action.

Dette får han sikkert mye bruk for i sin nye film. Men det er ikke regissøren som er det mest tiltrekkende med dette prosjektet. Det er castingen. For det første skal Ray Stevenson ("Rome", The Book of Eli) spille Porthos, Luke Evans (Clash of the Titans) skal spille Athos, Matthew Macfadyen (aktuell som Sheriff of Nottingham i Robin Hood som har premiere i morgen, onsdag) skal spille Aramis og unge Logan Lerman (3:10 to Yuma, Gamer, Percy Jackson) har rollen som D’Artagnan.

Men det som er enda mer interessant er the bad guys. Cardinal Richelieu skal spilles av den fantastiske Oscarvinneren Christoph Waltz og hans høyre hånd, Rochefort, skal spilles av Mads Mikkelsen. I tillegg går det rykter om at Orlando Bloom er blitt tilbudt rollen som Duke of Buckingham. Anderson har også fått kona si, Milla Jovovich (The Fifth Element, Joan of Arc, Resident Evil) til å spille Milady de Winter, som Anderson beskriver som "a 17th century Bond girl". Den stjernespekkede filmen begynner innspilling i september.

South Africa, United In Rugby

Etter å ha blitt valgt til president i Sør-Afrika står Nelson Mandela ovenfor et stort problem, landet er delt mellom de hvite afrikanderene og de sorte. For å samle hele folket i det Apartheid-pregede landet retter han blikket mot Sør-Afrikas rugbylag, det "hvite" Springboks, deres kaptein François Pienaar og verdensmesterskapet i rugby.

Clint Eastwood regisserte sin første film, The Beguiled: The Storyteller, i 1971. Siden den gang har han regissert større og større filmer, som The Rookie (1990) og den klassiske westernfilmen Unforgiven (1992), hvor han selv spilte hovedrollen mot blandt annet Gene Hackman, Richard Harris og (kanskje mer aktuelt) Morgan Freeman. Siden den gang har han laget filmer som har tjent mye penger, vunnet mange priser og fått mye god kritikk. Jeg nevner: The Bridges of Madison County (1995), Space Cowboys (2000), Mystic River (2003), Million Dollar Baby (2004, vant 2 Oscar), Flags of Our Fathers (2006) og Letters from Iwo Jima (2006). Hans siste filmer var Changeling (2008) og storsuksessen Gran Torino (2008). Han har selv spilt i mange av filmene og i en alder av 79 år tok han altså på seg rollen å regissere Invictus.

Da Nelson Mandela ble spurt om hvem han kunne tenke seg å spille han svarte han "Morgan Freeman" uten å nøle. Dette viste seg å være et godt tips, for Freeman portretterer Mandela ypperlig. Fra hans karaktiristiske dialekt og talemåte til hans standhaftige væremåte. Utfordringen Eastwood tar for seg i denne historien er altså Mandelas ønske om å tilgi sine tidligere undertrykkere, isteden for å gi etter for sine tilhengeres ønske om hevn. Den stadige segresjonen kommer godt frem på tribunene under Springboks-kampene. De hvite tilhengerene jubler når Springboks får poeng, mens de sorte jubler når motstanderene får det, uansett hvem det er. Mandela forstår at for å samle folket i nasjonen må alle være stolte av landet sitt, og da gjerne av landslaget sitt i rugby. Han tar kontakt med Springboks-kapteinen François Pienaar, spilt av Matt Damon, og inspirerer han til å ville føre laget til topps i det kommende rugby-VM, hvor Sør-Afrika skal være vert.

Dette kan fort høres ut som en amerikansk glorifisering av sportslige underdogs som triumferer mot alle odds, og bekjemper både rasisme og krig i samme slengen. Men den følger ikke den vanlige "vi trener oss kjempegod over natten, møter motstand, føler oss nede, men kjemper oss tilbake til topps, alt i løpet av 4 minutter og 6 sekunder (som er tiden det tar å spille Survivors "Eye of the Tiger")". Mangelen på (boost)musikk eller bruken av rolig, nesten trist, musikk under tøffe rugbyscener er nesten forvirrende originalt. I tillegg er det lagt til noen kule lydeffekter til "scrum'ene" i siste kamp, som får det til å virke som ville dyr som kjemper om ballen.

Filmen er verken en politisk biopic om Nelson Mandelas liv eller en sportsfilm om hvordan François Pienaar tok Springboks fra å være en fiasko til stor suksess under rugby-VM i Sør-Afrika i 1995. Det er først og fremst en film om en liten del av Mandelas liv, hvor han brukte idrett til å samle et splittet folk. Og ja forresten, Matt Damon spiller bra, men fordi karakteren hans, François Pienaar, ikke skal gjør så mye ut av seg blir han litt usynlig. Sjekk ut traileren (som forresten bruker "fade to black" til det kjedsommelige).

Inception

Den tredje traileren til Christopher Nolans film Inception er ute. Gjett om jeg gleder meg!

You wouldn't cheat for a poke, you don't want one bad enough

Hvis du liker western, ikke spaghettiwestern, men vanlig western, da er det én ting jeg vil anbefale: den episke miniserien om to beinharde, eks-Texas Rangers i Lonesome Dove.

Lonesome Dove handler om Augustus "Gus" McCrae og Woodrow F. Call som skal, sammen med en gjeng med cowboyer, frakte kveg fra byen Lonesome Dove i Sør-Texas til Montana i nord, for å starte den aller første kvegfarmen i delstaten. Serien byr på skalperende indianere, mordere og hestetyver, horer, gambling og whiskey. Serien blir farget av vennskapsforholdet mellom den frekke skjørtejegeren Gus, spilt av den briljante Robert Duvall (The Godfather, Apocalypse Now, The Road, Crazy Heart), og den gjenstridige Woodrow, spilt av Tommy Lee Jones (Batman Forever, No Country For Old Men). Andre medvirkende er Danny Glover (Lethal Weapon, The Royal Tenenbaums), Rick Shroder (NYPD Blue), Anjelica Huston (Buffalo '66, diverse Wes Anderson-filmer), Chris Cooper (American Beauty) og Steve Buscemi (Reservoir Dogs, "The Sopranos", Fargo osv.)

Miniserien er fra 1989 så den har ikke særlig imponerende visuelle effekter, men det er også få av de, fordi man trenger ikke slikt i western. Sjekk ut dette klippet hvor Gus og Woodrow skal bestille seg en drink.

Machete!

På den mexicanske helligdagen Cinco de Mayo er traileren til Robert Rodriguez' nye mexploitation-film, Machete, lagt ut. Den er dedikert til staten Arizona som i disse dager prøver å få igjennom en strengere innvandringslov.

Danny Trejo, Robert De Niro, Steven Segal, Michelle Rodriguez, Jessica Alba, Lindsay Lohan, Rose McGowan, Cheech Marin og Don Johnson. Hvem gleder seg ikke til september? :D

Check it out!

The Anti-Twilight!

Dette er vampyrfilmen uten tenåringsproblemer, men med voksenproblemer. Dette er vampyrfilmen uten kjærlighetskliss, men med blodig action. Dette er vampyrfilmen hvor vampyrer igjen er blodsugende bad asses uten hjerterytme som dør en varm og smertefull død om de får sollys på seg, istedenfor å glitre som en diamant. That's right. FUCK Team Edward. Dette er Daybreakers, og den sparker rompe!

Etter en mildt sagt deprimerende fordumming og high school-ifisering av vampyrer gjennom True Blood, The Vampire Diaries og sist men ikke minst Kristen Stewarts patetiske leppebiting og "jeg putter hendene i håret hver gang jeg er usikker, som er hele tiden"-holdning til hennes altoppslukende forelskelse i "jeg ser ut som jeg må drite hver gang jeg tenker på Kristen Stewart og er veldig forelska og redd og seriøst ikke mandig i det hele tatt til tross for at jeg er sterkere enn så å si alle andre på jordkloden"-Robert Pattinson i Twilight-serien, så er det DEILIG å se vampyrer slik de skal være. Vampyrer som de var på 90-tallet i Blade og Buffy. Vampyrer som er relaterte til flaggermus. Vampyrer som ikke tåler sol. Vampyrer som drikker blod, og LIKER DET. Vampyrer som ikke blir forelska. Vampyrer som er slemme. Vampyrer som dreper.

Etter en epedemi på jorden har de allerfleste blitt slike vampyrer. Men hva skjer når majoriteten av verdens befolkning er vampyrer? Jo, da er vampyrer big business. Derfor har store bedrifter satset på solbeskyttelse til biler og hus. De selger skjermer med kamera istedenfor speil (fordi vampyrer har ingen speilbilde). Men den aller største businessen er selvfølgelig blod. Å jakte på og hente inn mennesker for høsting av blod. Problemet er at man begynner å gå tom for mennesker (og dermed også blod), og når vampyrer ikke får blod forvandles de gradvis til noen primitive, Nosferatu-lignende vesner. Derfor forsøker en av disse store bedriftene å utvikle en bloderstatning. Og det er dette hovedpersonen Edward Dalton, spilt av Ethan Hawke (Training Day, Lord of War), forsker på. Dalton hopper etterhvert over på motsatt side og prøver å hjelpe en menneskelig mostandsgruppe ledet av Lionel "Elvis" Cormac, spilt av Willem Dafoe (The Boondock Saints, Antichrist), med å finne en kur mot vampyrisme. Dette faller ikke i god jord hos Daltons bror eller hos hans sjef, som begynner en actionfylt jakt på disse trusselene mot vampyrers eksistens.

Filmen er fylt med dårlig skulte referanser til dagens kapitalisme, olje- og forsvarspolitikk og er dynket med annen politisk satire. Men den er forstatt langt i fra noe Michael Moore-dritt. Den er en vampyrfilm av øverste klasse, med 1984s negative fremtidsvisjoner, mye god action, og blodmengder som vi ikke har sett maken til siden heisdørene i The Shining (1980). Det minner meg om første gangen jeg sneik meg til å se Blade (1998) når jeg var 11 år elns. Det kan hende den bare skiller seg ut som noe bra i en tid hvor vampyrfilmer er laget for Hannah Montana-fans, men hei! Jeg likte den! Sjekk ut traileren.

Spielbergs neste og Pirates of the Caribbean 4

Steven Spielberg har vært opptatt med å produsere diverse filmer og i det siste: miniserien fra HBO, The Pacific. Men nå har han bestemt seg for å hive seg over enda et nytt regi-prosjekt. Og krigsfilm-buff som han er skal han lage enda en film om verdenskrig, men denne gangen tar han for seg den første. Filmen War Horse skal handle om "an extraordinary friendship developing between a boy and a horse, who find their fates are linked as the conflict progresses." Det høres passe tamt ut for meg, men jeg tviler ikke på at den vil ha et høyt budsjett, være fin og se på og tjene masse penger. Vi får bare vente til august 2011 og se.

Den fjerde filmen i Disney's storsuksesserie Pirates of the Caribbean, On Stranger Tides, skal filmes nå i juni. Det blir et gjenmøte med Jack Sparrow (Johnny Depp), Hector Barbossa (Geoffrey Rush), Blackbeard (Ian Mc Shane), og blandt de nye karakterene finner vi Blackbeards datter, spilt av Penelope Cruz. Filmen kommer neste sommer.

Look out, termites. It's squishing time!

Når byen Hammer flyter over av organisert kriminalitet, menneskehandel og korrupte politimenn må én mann ta loven i egne hender for å rydde opp, og ikke minst for å få has på Captain Industry. Men dette er ikke enda en Marvel-film om en tegneseriehelt, og det er heller ikke en barnefilm. Dette er en R-rated (voksen)film om den sosialt tilbakestående Arthur Poppington og hans alterego. Dette er historien om Defendor!

Woody Harrelson har de siste årene blitt en virkelig sentral skikkelse i gode amerikanske filmer. Han spilte sant nok i White Men Can't Jump (1992) og mye viktigere: Natural Born Killers (1994), men de siste årene har han blomstret til å bli en utmerket skuespiller. Han var morsom i Semi-Pro (2008), og enda morsomere i Zombieland (2009). Han spilte utrolig bra i Seven Pounds (2008) og nå minst like bra i Defendor.

Han spiller altså den tilbakestående Arthur Poppington som gjennom sitt alterego Defendor kjemper mot kriminalitet i jakten på Captain Industry, som etterhvert får form som mafiabossen Kristic (spilt av Alan C. Peterson). Under en av sine nattlige raid blir Defendor kjendt med de andre to sentrale skikkelsene i filmen. Han skal redde crackhora Kat Debrofkowitz, spilt av Kat Dennings (Nick and Norah's Infinite Playlist, Shorts), fra den korrupte politimannen og crack-røykende halliken Chuck Dooney, spilt av Elias Koteas (The Curious Case of Benjamin Button, Shutter Island). Gjennom hele filmen får vi se utdrag av et psykologisk evalueringsintervju der Dr. Ellen park, spilt av Sandra Oh (Grey's Anatomy), får et innblikk i livet til Arthur Poppington. Det hele blir en slags I Am Sam (2001) møter Kick-Ass (2010) uten at det blir særlig dårligere av den grunn. Det er en god film, en original historie fortalt på en uoriginal måte. Noen veldig gode skuespillerprestasjoner og egentlig en film jeg vil anbefale til de aller fleste. Sjekk ut traileren.

Batman 3

Christopher Nolans tredje film om Batman kommer 20. juli 2012. Plottet er fortsatt utkjent. I mellomtiden kommer Nolans nyeste film Inception 16. juli i år.