
Det som drar filmen mest opp er Carey Mulligans fremføring (som LETT overgår fremføringene til henholdsvis Sandra Bullock i The Blindside og Maryl Streep i Julie & Julia). Hun spiller den unge og ambisiøse Jenny som prøver å komme inn på Oxford, noe som ikke er alt for lett for en jente på 60-tallet. Hun blir sjarmert av den en-hel-del-eldre herremannen David, spilt av Peter Sarsgaard. Hun risikerer sin akademsike fremtid for denne spennende mannen som tar henne med på stadig nye eventyr, som en arbeiderklassejente aldri har vært på før.
Slik filmen er beskrevet til nå kan den lett forveksles med en drittfilm, men An Education har noe ved seg som andre paint-by-numbers dramafilmer ikke har. Den britiske dialekten, sosiolekten, de stilige klærne og bilene, og det meste andre som treffer øret og øyet gjør, sammen med et godt skrevet manus, denne filmen til helt grei underholdning. La oss bare håpe at Carey Mulligan bruker talentet sitt til å gjør litt forskjellige ting, og ikke bare blir "that cute girl with a british accent".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar