
Saoirse Ronan spiller (ganske bra) Susie, en ung jente som blir bortført og myrdet av en mann fra nabolaget hun bor i. Hun blir da sittende fast i "the in between", mellomrommet mellom den levende jorden og himmelen (for de døde), til hun gir slipp på hatet og hevnen og dermed er "fri" nok til å kunne entre himmelen. I mellomtiden driver hennes far, spilt av Mark Wahlberg, en intens jakt på morderen. Morderen er spilt av Stanley Tucci, som faktisk spiller svært godt i motsetning til de fleste andre som kun spiller OK. Det inkluderer Susies mor (Rachel Weisz), bestemor (Susan Sarandon), søster (Rose McIver) og mordetterforsker Len Fenerman (spilt av Michael Imperioli fra Sopranos). Filmens mest originale deler, er også et av filmens største problem. Jeg snakker da om alle de dataanimerte bildene. I "the in between" vandrer Susie rundt i en slags eventyrverden som er en blanding mellom himmelen og jorden, men ser mer ut som en blanding mellom en National Geographic-dokumentar og en Tim Burton-film. Det gir veldig mange fine bilder, men det kommer til et punkt hvor det bare blir for mye av det gode. Om man hadde lagt mindre energi i å prøve å imponere med flotte bilder, og litt mer tid i å fortelle historien, så kunne filmen blitt hakket bedre. Men da hadde man også risikert at filmen ble avslørt for det den er. En klisjé. Jeg vet det høres ut som om jeg har hakk i plata, men jeg tror jeg har sett dette plottet på TV Norge en gang eller ti før. På onsdager tror jeg.
Denne filmen så jeg i går og så den en gang til. For å si det sånn: Jeg likte den, veldig godt! =P
SvarSlettEr forsvåvidt enig i at det kunne ha vært mer fokus på å fortelle historien, og regner med at det har sikkert vært det, enn å ha masse fantastiske bilder, MEN på tross av det er det faktisk en bra film. =)
(Takk for at du har denne siden Lars!)