You ain't never gonna be nothin'!

Precious er en sterk historie om den 16-årige, overvektige Clareece "Precious" Jones som ikke kan å lese eller skrive, som bor i fattige Harlem sammen med den voldelige moren sin og som er gravid med sin egen far, for andre gang.

Etter at filmen hadde hatt premiere på Sunndance (independent) Film Festival, vant den Audience Award og The Grand Jury Award der. I mai samme år (2009) ble den vist på Cannes. På dette tidspunktet hadde filmen enda ingen distributør. Det var da Oprah (den eneste afroamerikanske milliardær i verden) Winfrey ville hjelpe til, og sammen med produsentmogul Tyler Perry hjalp de til å promotere filmen som til slutt ble gitt ut gjennom Lions Gate Entertainment. 7. mars i år vant den Oscar både for Best Supporting Actress, i form av Mo'Nique, og for Best Adapted Script. Hovedrolleinnhaveren, Gabourey Sidibe ble også nominert til Best Actress in a leading Role (som hun hadde fortjent mye mer enn Sandra Bullock). Hun har aldri spilt i en film før.

Historien er sterk og ikke veldig forutsigbar. Man kan si at manusforfatter Geoffrey Fletcher har tatt en bok som lett hadde kunne blitt en onsdagsfilm på TV Norge, og latt være å gjøre den til onsdagsfilmen på TV Norge. Mo'Niques Oscar var den mest fortjente (sammen med Waltz') ved årets Oscars, noe som overrasker meg siden jeg ikke har sett henne på sølvskjermen siden hun spilte Jamiqua i den lette, afroamerikanske komedien Soul Plane (2004). I tillegg til at Sidibe (Precious) og Paula Patton (Ms. Rain) spiller mer enn godt nok, overrasker også Lenny Kravitz i rollen som Nurse John og ikke minst Mariah Carey i rollen som sosialarbeideren Mrs. Weiss. Et virkelig kjempesteg opp fra Glitter (2001).

Den tårevåte dramafilmen om mødre, døtre, lærevansker og harde kår i Harlem anbefales sterkt.