I'm an oilman, ladies and gentlemen

Han vant sin første Oscar i 1989 for "My left foot". Han burde ha vunnet i 2003 for sin tolkning av Bill "The Butcher" Cutting i Gangs of New York. Jeg vet mange vil være uenig med meg på det punktet, men faktum er at han spiller bedre enn Adrien Brody spiller i The Pianist, det er bare tabu å si det fordi sistnevnte film handler om en jøde under andre verdenskrig og gjennom en eller annen form for fucked up logikk blir det tolket som antisemitisme å foretrekke en portrettering av en rasistisk gjengleder forran en stakkars jødisk pianist. Anyways, som Daniel Plainview gjør Daniel Day-Lewis sin sterkeste rolle noen sinne og vant dermed fortjent Best Actor i 2008 foran Viggo Mortensen, Tommy Lee Jones, George Clooney og Johnny Depp for sin rolle i Paul Thomas Andersons mesterverk, og en av mine favorittfilmer, THERE WILL BE BLOOD!

Filmen handler om oljebaronen Daniel Plainview som starter som en ensom gruvearbeider og bygger seg etterhvert opp et suksessrikt oljefirma. Etter at en av hans arbeidere dør "adopterer" han arbeiderens sønn, H.W., og gjør han til sin businesspartner. Vi følger ikke bare Plainviews geniale oppbygging og utviding av oljefirmaet, men også utviklingen av hans bitterhet, narsissisme, voldsomme konkurranseinstinkt og ikke minst hans misantropi. Han formulerer sin motivasjon best selv:

"I have a competition in me. I want no one else to succeed. I hate most people. [...] There are times when I look at people and I see nothing worth liking. I want to earn enough money that I can get away from everyone."

Hoveddelen av handlingen foregår når Plainview skal kjøpe opp land i og rundt en liten by i California som heter Little Boston. Her får han motstand av den lokale, unge presten Eli Sunday, spilt vanvittig godt av Paul Dano, og maktkampen mellom dem spiller minst like stor rolle i filmen som oljen selv. Men det er ikke kun Lewis' portrettering av denne harde, geniale, på grensen til gale Daniel Plainview, og Danos tolkning av den maktsyke presten Eli som gjør filmen til et mesterverk. Dillion Freasier spiller også veldig godt som unge H.W. og Kevin J. O'Connor spiller godt i den lille, men viktige rollen som Henry Brands. I tillegg er soundtracket til filmen utrolig stemningsfullt og bra. Men noe av det aller viktigste er kanskje bildene. Det er ikke ufortjent at filmen vant Best Cinematography. Store, skarpe oversiktsbilder av landskapet og oljebrønnene preger hele filmen, sammen med gode klipp. Filmen er en fryd og se på.