Norton vs. Norton

Han vil alltids huskes fra American History X, Fight Club og 25th Hour (for de av dere som ikke har sett den sistnevnte ennå så anbefaler jeg den på det sterkeste), men i løpet av de åtte årene det har gått siden 25th Hour kom ut har det (nesten) kun gått nedover for Edward Norton.

The Italian Job (2003) var på sitt beste underholdende, men Nortons rolle var kanskje den aller kjedeligste og forutsigbare. Om noen engang husker at han spilte i Kingdom of Heaven (2005), så husker dere også at den bare føyde seg inn i en lang rekke av filmer som levde på etterhypen til Lord of the Rings. Når Norton kom tilbake til gamle takter i The illusionist i 2006 trodde jeg at han rett og slett bare hadde hatt det litt vanskelig de siste årene. Men den gang ei. The Incredible Hulk (2008) er den dølleste av superheltfilmene. Jeg syns til og med Spiderman har større underholdningsverdi (og etter min mening er Spiderman en sutrete drittunge). Jeg prøvde å se Pride and Glory (2008) med et åpent sinn, men så såg jeg Serpico for første gang rett etterpå og da ble Edward Norton og Colin Farrells korrupt politi-film ingenting i forhold.

Det siste fra Norton er Leaves of Grass hvor han spiller en Ivy League-professor som må hjem å hjelpe sin småkriminelle tvillingbror ut av trøbbel. Ja, jeg glemte å nevne at tvillingbroren også er spilt av Norton. Hvis vi putter dette inn i en vanlig amerikansk mal så vil det gå slik: Vi finner ut at det er store forskjeller mellom de to brødrene. Begge tror de er bedre enn den andre. De tar et oppgjør med fortiden. De finner ut at de er likere enn hva de gikk ut i fra i starten av filmen. Alt går bra. Norton får dama.

Uansett, du finner traileren her.