
Resultatet var så som så. Meryl Streep spiller Julia Child, en kvinne som lettest kan forestilles ved å tenke at Hyacinth Bucket fra serien "Høy på pæra" (Keeping Up Appearances), på TV Norge, hadde en tilbakestående søster som prøvde å skrive en kokebok på 50 og 60-tallet. Hun overspiller til de grader og er så travel at jeg tok meg selv i å glede meg til hennes oppstykkede deler av filmen var over og jeg kunne slappe av med å se på Amy Adams deler. Adams spiller Julia som, på begynnelsen av 2000-tallet, prøver å lage alle rettene fra Julia Childs kokebok (nevnte jeg FEELGOOD?), i løpet av et år. Og selvfølgelig skriver hun en blogg om det. Hun spiller, som hun gjorde som Leonardo DiCaprios forlovede i Steven Spielbergs Catch Me If You Can (2002), en skjør og selvmedlidende kvinne. Tenk deg en usikker og svak versjon av Carrie Bradshaw i Sex and the City blandet med Jennie Garths karakter Valerie fra What I Like About You, for de av dere som har vært så uheldig å skru på henholdsvis TV3 og TV Norge på feil tidspunkt. For dem som ikke vet hvem Jennie Garth er, så spilte hun Kelly i Beverly Hills 90210. Det er først og fremst i Amy Adams' halvdel at man kan merke at Julie & Julia deler regissør med Sleepless in Seattle (1993) og You've Got Mail (1998).
På den positive siden er historien halvveis original, greit fortalt og filmen er godt klippet. Meryl Streep fortjener på ingen måte en Oscar-nominasjon, men ellers så er det en helt OK jentefilm. Jeg anbefaler ingen gutter å se den alene, som jeg gjorde. Men om du, som jeg, vil se filmene som er nominert til Oscar, og dama di i tillegg liker de tidligere nevnte Meg & Tom-filmene og/eller Sex and the City (med mindre sladder og mer blogging, ironi?) så for all del: go mad!
åh longvaass :))
SvarSlett