Here's looking at you, kid

Det er en stor prestasjon å komme med på IMDbs Top 250-liste. Flere hundre tusen filmentusiaster stemmer på filmene og bare de 250 som har høyest rating kommer med. Jeg går ut i fra at de aller fleste filmene på den listen er filmen en egentlig "burde ha sett". Jeg skal derfor starte på toppen av listen og se de filmene jeg ikke har sett, hvertfall et stykke nedover listen.

Den første filmen jeg ikke har sett er film nummer 13, Michael Curtiz' klassiker Casablanca fra 1942, med Humphrey Bogart og Ingrid Bergman i hovedrollene. Den vant 3 Oscar i 1944 og var nominert til 5 andre. Filmen er satt til Casablanca i Marokko under andre verdenskrig og fokuserer på Rick (Bogart) og hans konflikt med moral, motstandskamp og et kjærlighetsdrama med Ilsa (Bergman). Filmen skal også ha gitt tittelen til The Usual Suspects fra 1995.

There's one in all of us

Barnefilmerskapere har lenge prøvd å få til kunsten det er å få foreldre til å "holde ut" de til tider nok så enkle og repetive filmene. De har plottet inn egne kommentarer til de voksne (se Løvenes Konge, nærmere bestemt Timon og Pumba) og grasiøse sanger av store artister (barn trenger vel egentlig ikke Elton John for å bli gira, det er bare å la Miley Cyrus synge tre fraser om og om og om igjen). I form av Wall-E og fjorårets 9 og Up har animasjonsfilmene vist at det ikke er bare det som høres i barnefilmer som kan glede de voksne, men også det man ser. Fantastiske bilder som imponerer mor og far minst like mye som datter og sønn. Spike Jonzes Where The Wild Things Are tar med seg denne effekten over til "levende film".

Filmen er basert på Maurice Sendaks barnebok av samme navn fra 1963 og handler om den fantasifulle gutten Max, spilt utrolig godt av Max Records. Max er lei av å leke alene og etter en episode med søsteren og en krangel med moren, rømmer han til en fatasiverden med store, fyktinngytende monstere. (Et av monstrene, Carol, har stemmen til James Gandolfini, passende nok er dette også det mest agressive monsteret.) Etter at Max har kronet seg selv konge prøver han å rule sin nye fantasiverden med lek og moro, men innser at det er ikke lett å blidgjøre monstre som er like sta og egenrådige som barn.

Det er mange tolkninger av Max' fantasiverden og hva som skjer der. Noen bringer Freuds underbevissthets-teorier inn i bildet, andre tolker det som barns frigjøring i sin egen fantasi. Uansett om og hvordan du selv tolker handlingen kommer du ikke unna at der er noen fantastiske bilder i filmen, den type bilder som vi tidligere bare kunne se i "voksenfilmer". Noen øyeblikk er nesten på nivå med The Assassination of Jesse James by the Covard Robert Ford og Into The Wild. Andre scener som imponerte var scenene hvor "the wild went wild" i skogen og veltet trær, slo hull i trær, hoppet og kastet hverandre 10-12 meter bortover. Dette er scener som vil vekke barnet i hver eneste en av oss. Se Where The Wild Things Are, gjerne sammen med en lillebror/søster eller sønn/datter, men det er ingen nødvendighet så lenge du sørger for å se den i høy kvalitet.

Oppdatert bloggdesign.

En liten teknisk post her, for å sjekke om den nye layouten fungerer for alle med tanke på forskjellige nettlesere osv.  Bare kommenter på dette innlegget om noe ser feil ut på bloggen. :)

The big engine that couldn't

I en alder av 68 år er Martin Scorsese en levende legende. Filmene hans har vunnet 15 Oscar av i alt 64 nominasjoner. Fem av filmene hans ligger på IMDb Top 250. Taxi Driver var til og med en indirekte årsak til attentatforsøket på Ronald Reagan i 1981.Tidligere i år mottok Scorsese "Cecil B. DeMille Award for lifetime achievement in motion pictures" ved Golden Globes. Prisen ble presentert av Scorseses vidunderbarn Robert De Niro og Leonardo DiCaprio.

Samarbeidet mellom Scorsese og De Niro startet med Mean Streets i 1973, og fortsatte med store filmer som Taxi Driver, Raging Bull, Goodfellas og Casino. Nå snakker duoen om å gjøre et come back med en remake av Taxi Driver, som det ryktes at Lars von Trier skal regissere.

Etter at Robert De Niro (midlertidig) avsluttet sitt samarbeid med Scorsese og begynte sin karrieres lange, katastrofale sisteettappe (hvis man ser bort i fra Heat fra 1995), fikk Scorsese en ny muse. Leonardo DiCaprios første Scorsese-film var Gangs of New York som ble nominert til hele 10 Oscar. Videre har de laget filmer som The Aviator og The Departed. Så man kan si at jeg var gira da de annonserte at de skulle gjøre enda en film sammen. Forventningene mine dempet seg betraktelig da jeg hørte at Shutter Island var en psycho, konspirasjons-thriller. Ikke akkurat min favorittsjanger.

Sjangerforrakt satt til side, det var fortsatt en Martin Scorsese-film, og jeg var over gjennomsnittet spent på å for første gang skulle se en Scorsese-film på kino (flaut). Åpningsscenen er fantastisk bra, flotte store bilder kombinert med voldsom, stemningssettende musikk. Det skal nevnes at både musikkbruken generelt og lydbruken spesielt var ypperlig gjennom hele filmen. En av grunnene til at jeg la merke til dette var fordi handlingen, dialogene og "avsløringene" er veldig forutsigbar. Jeg fikk rett og slett TID til å sitte og legge merke til smådetaljer mens jeg ventet på at Leonardo skulle finne ut av det vi i kinosalen visste for lenge siden. Helt ærlig, hvis du har sett et par lignende filmer før, og har half a brain, så vil du kunne forutsi det meste av filmen ved å se traileren. Nå kan man si dette er mer en negativ kritikk av sjangeren, enn av filmen. Men når Martin Scorsese lager en film, uansett sjanger, så forventer jeg at den er mye bedre enn de fleste andre filmer innenfor samme sjanger. Det skal kunne gå an å lage en psycho, konspirasjons-thriller med godt plot! Filmen er fullstendig avhengig av det lydmessige, det visuelle og av skuespillerprestasjonene. Og da er det godt man har skuespillere som Leonardo DiCaprio, Ben Kingsley, Mark Ruffalo, Ted Levine og til og med en ukreditert gjesteopptreden fra Robert De Niro som, sammen med svært mange flotte bilder, haler filmen i land. Michelle Williams drar den sammenlagte skuespillerprestasjonen litt ned. Jeg liker henne ikke. Jeg likte henne ikke i Dawson's Creek og jeg liker henne ikke nå.

Det virker rett og slett som Scorsese prøver å lage Zodiac (2007) møter The Shining (1980), men ender opp med å lage Gothica (2003). Kan ikke han heller bruke tiden sin til å lage flere gangster-filmer? Han har laget om New York, Las Vegas og Boston. Kanskje han burde lage en om Chicago?

Babykino

Som en kort oppvarming til dagens filmomtale har jeg funnet noe på Bergen Kinos hjemmesider:

"Babykino er et tilbud fra Bergen kino hvor mødre og/eller fedre kan ta med babyen til en kinoforestilling. Filmene vises med dempet lyd og litt lys i salen slik at det er enkelt å bevege seg rundt i salen og babyene kan sove (det er også greit om de er våkne). Alle som går på babykino får et sete til seg og et til babyen for å legge fra seg utstyr etc.

Vi legger vekt på å vise filmer som ikke har for voldsomme lydeffekter, men vi har alltid dempet lyd. Vi vil sjelden vise norske filmer på babykino, da det vil være problemer å få med dialogen når lyden er dempet.

Neste babykino (23. feb): Shutter Island"

86 Carat Damon

The Informant! er en smart og morsom film fra Steven Soderbergh, mannen bak gjenskapingen av Oceans's Eleven og de to påfølgende filmene, i tillegg til den originale The Girlfriend Experience. The Informant! handler om Mark Withacre, spilt av Matt Damon, som er visepresident i et stort landbruksfirma og som blir informant for FBI for å avsløre økonomisk kriminalitet i firmaet.

Dette kan fort høres ut som en dårlig konspirasjonsfilm, enda et "kunstnerisk slag" mot kapitalisme, eller rett og slett en krim-film. Men filmen er på langt nær dårlig. Den holder seg på beina og sklir aldri ut i en sjangerklisjé. Jeg vil heller si at det er Ocean's Eleven møter Catch Me If You Can, med en tvist. Selv om filmen kan være litt langdryg, er den svært original uten å være sær. Handlingen foregår stort sett på begynnelsen av 90-tallet, noe som nå er blitt så lenge siden at man enkelt kan vise det med klesmote, hårfrisyrer og "nye" biler. Visuelt sett er filmen svært god, særlig med tanke på fargebruk. Den har et stykke igjen for å nå Wes Anderson-nivå, men det har alle. Musikkbruken spiller som en tolvte mann på laget og fungerer veldig godt til å sette stemninger, sammen med fortellerstemmen til Matt Damon. Han lirer ut av seg alle slags små rariteter, som merkelig nok passer godt inn i de fleste situasjoner. Jeg vil også tørre å påstå at Damon gjør en av sine beste skuespillerprestasjoner siden Good Will Hunting (1997), hvis man ser bort i fra The Departed (2006). Filmen er morsom og uforutsigbar, jeg anbefaler den til folk med litt tolmodighet som setter pris på originale filmer og vil se Matt Damon i en rolle som ligger langt fra Jason Bourne.

44 Inch Waste

44 Inch Chest er bortkastet tid.

Selv med gode skuespillere som Ray Winstone (The Departed), John Hurt (Dogville), Ian McShane (Hot Rod, Coraline) og Tom Wilkinson (RocknRolla) er dette en kjedelig film som er ferdig før den virkelig kommer i gang. Traileren er like misvisende som traileren til The Men Who Stare at Goats. Den fremstiller filmen som en smart og spennende britisk gangsterfilm. Jeg trodde først det var en halvgod Guy Ritchie-etterligning. Men det viste seg at det mest underholdende, i tillegg til et par gode linjer, var assossiasjonene jeg fikk i åpningsscenen. For det som skal være en rolig og stemningsfull åpningslåt, som står i kontrast til kaoset som vises i langsomme klipp på skjermen, er låten Without You av Badfinger (Mariah Careys coverversjon er kanskje mer kjent). Og hva tenker jeg på når jeg hører den låten? Jo, Ken Lee!

Hyacinth & Carrie

Da nominasjonene til årets Oscar bel offentliggjort fikk jeg for meg at jeg burde se absolutt alle filmene som ble nominert. Det var på langt nær alle filmene som hadde kommet på kino i Norge, eller som var å få tak i, i god kvalitet, på andre måter på det tidspunktet, men Julie & Julia var tilgjengelig. Jeg tenkte for meg selv at jeg kunne spare den til en gang jeg hadde besøk av en jente, men jeg tar det å vise filmer til venner veldig alvorlig. Jeg risikerer ikke mitt rykte som filmperson ved å vise en potensielt veldig dårlig film. På den andre siden så er terskelen for å bruke over 2 timer av livet mitt på å se en feel-good jentefilm med Meryl Streep i hovedrollen ganske høy. Etter å ha lest, og skrevet, en hel del om Oscar i det siste var det dog på tide å se den. (Bare så det er sagt så er jeg fullstendig klar over at dere som leser bloggen på dette tidspunkt er gutter med god filmsmak og at denne filmen ikke på noen måte (forutenom å være nominert til Oscar) faller inn under deres seer-repertoar, just bear with me)

Resultatet var så som så. Meryl Streep spiller Julia Child, en kvinne som lettest kan forestilles ved å tenke at Hyacinth Bucket fra serien "Høy på pæra" (Keeping Up Appearances), på TV Norge, hadde en tilbakestående søster som prøvde å skrive en kokebok på 50 og 60-tallet. Hun overspiller til de grader og er så travel at jeg tok meg selv i å glede meg til hennes oppstykkede deler av filmen var over og jeg kunne slappe av med å se på Amy Adams deler. Adams spiller Julia som, på begynnelsen av 2000-tallet, prøver å lage alle rettene fra Julia Childs kokebok (nevnte jeg FEELGOOD?), i løpet av et år. Og selvfølgelig skriver hun en blogg om det. Hun spiller, som hun gjorde som Leonardo DiCaprios forlovede i Steven Spielbergs Catch Me If You Can (2002), en skjør og selvmedlidende kvinne. Tenk deg en usikker og svak versjon av Carrie Bradshaw i Sex and the City blandet med Jennie Garths karakter Valerie fra What I Like About You, for de av dere som har vært så uheldig å skru på henholdsvis TV3 og TV Norge på feil tidspunkt. For dem som ikke vet hvem Jennie Garth er, så spilte hun Kelly i Beverly Hills 90210. Det er først og fremst i Amy Adams' halvdel at man kan merke at Julie & Julia deler regissør med Sleepless in Seattle (1993) og You've Got Mail (1998).

På den positive siden er historien halvveis original, greit fortalt og filmen er godt klippet. Meryl Streep fortjener på ingen måte en Oscar-nominasjon, men ellers så er det en helt OK jentefilm. Jeg anbefaler ingen gutter å se den alene, som jeg gjorde. Men om du, som jeg, vil se filmene som er nominert til Oscar, og dama di i tillegg liker de tidligere nevnte Meg & Tom-filmene og/eller Sex and the City (med mindre sladder og mer blogging, ironi?) så for all del: go mad!

Norton vs. Norton

Han vil alltids huskes fra American History X, Fight Club og 25th Hour (for de av dere som ikke har sett den sistnevnte ennå så anbefaler jeg den på det sterkeste), men i løpet av de åtte årene det har gått siden 25th Hour kom ut har det (nesten) kun gått nedover for Edward Norton.

The Italian Job (2003) var på sitt beste underholdende, men Nortons rolle var kanskje den aller kjedeligste og forutsigbare. Om noen engang husker at han spilte i Kingdom of Heaven (2005), så husker dere også at den bare føyde seg inn i en lang rekke av filmer som levde på etterhypen til Lord of the Rings. Når Norton kom tilbake til gamle takter i The illusionist i 2006 trodde jeg at han rett og slett bare hadde hatt det litt vanskelig de siste årene. Men den gang ei. The Incredible Hulk (2008) er den dølleste av superheltfilmene. Jeg syns til og med Spiderman har større underholdningsverdi (og etter min mening er Spiderman en sutrete drittunge). Jeg prøvde å se Pride and Glory (2008) med et åpent sinn, men så såg jeg Serpico for første gang rett etterpå og da ble Edward Norton og Colin Farrells korrupt politi-film ingenting i forhold.

Det siste fra Norton er Leaves of Grass hvor han spiller en Ivy League-professor som må hjem å hjelpe sin småkriminelle tvillingbror ut av trøbbel. Ja, jeg glemte å nevne at tvillingbroren også er spilt av Norton. Hvis vi putter dette inn i en vanlig amerikansk mal så vil det gå slik: Vi finner ut at det er store forskjeller mellom de to brødrene. Begge tror de er bedre enn den andre. De tar et oppgjør med fortiden. De finner ut at de er likere enn hva de gikk ut i fra i starten av filmen. Alt går bra. Norton får dama.

Uansett, du finner traileren her.

Vinnere av Oscar 2010

I 2009 vant Slumdog Millionaire, litt overraskende, 8 av de 10 Oscarene den var nominert til. Om to og en halv uke skal det avgjøres om en enkelt film kan greie det samme igjen. Både Avatar og The Hurt Locker er nominert til 9 Oscar hver, og Avatar er, som Slumdog Millionaire, nominert til Best Picture uten å være nominert til en eneste skuespiller-Oscar.



Best Motion Picture of the Year
Det er nå 10 nominerte, i motsetning til 5 som det har vært tidligere:
Avatar
The Blind Side
District 9
An Education
The Hurt Locker
Inglourious Basterds
Precious: Based on the Novel Push by Sapphire
A Serious Man
Up
Up in the Air

The Hurt Locker vant både Critics' Choice Awards og Producers Guild Awards for Best Picture, men jeg tror likevel megasuksessen og Golden Globe-vinnern Avatar vil stikke av med den gjeveste Oscaren. Selv om The Hurt Locker og Avatar helt klart er Best Picture-materiale, må jeg påpeke at det var minst like mange gode filmer blandt fjorårets 5 nominerte, som ved årets 10. (Hvis du lurte så var fjorårets 5 nominerte: The Curious Case of Benjamin Button, Frost/Nixon, Milk, The Reader og Slumdog Millionaire)


Best Performance by an Actor in a Leading Role
De nominerte:
Jeff Bridges for "Crazy Heart"
George Clooney for "Up in the Air"
Colin Firth for "A Single Man"
Morgan Freeman for "Invictus"
Jeremy Renner for "The Hurt Locker"

I følge oddsene på bettingsidene hvor du kan tippe på Oscar-resultatene står det mellom George Clooney og Jeff Bridges. Men etter jeg såg Up in the Air, og hvis jeg tar hensyn til at Jeff Bridges har vunnet Best Actor ved The Golden Globes, Screen Actors Guild Awards og Critics' Choise Awards så tror jeg at den triste countrysangeren er å finne ved podiet når vinneren har blitt ropt opp. Historien om Bad Blake, som han portretterer i Crazy Heart, kan på flere måter minne om historien om Randy "The Ram", fra The Wrestler, som Mickey Rourke ble nominert til Oscar for i fjor. Da var det riktig nok Sean Penn som vant Best Actor som Harvey Milk, men Jeff Bridges har ingen homofile, politiske aktivister tevle med, så jeg tror nok han vinner uten store problemer.


Best Performance by an Actress in a Leading Role
De nominerte:
Sandra Bullock for "The Blind Side"
Helen Mirren for "The Last Station"
Carey Mulligan for "An Education"
Gabourey Sidibe for "Precious: Based on the Novel Push by Sapphire"
Meryl Streep for "Julie & Julia"

Sandra Bullock vant Golden Globe og Screen Actors Guild Award for sin portrettering av den godhjertede forstadskonen Leigh Anne Tuohy i The Blind Side. I tillegg delte hun Best Actress Award hos Critics' Choise med Meryl Streep for Julie & Julia. Oddsene favoriserer Bullock så vidt forran Streep, men Meryl Streep har allerede tidligere vunnet 2 Oscar, mens dette er Sandra Bullocks første nominasjon. Det sistnevnte er kanskje ikke særlig rart, eller hva Miss Congeniality? Men en gang må være første, og skal jeg ta de andre prisene og oddsene seriøst så må jeg nok si at jeg tror Bullock vinner på første forsøk. Det er litt synd, siden jeg mye heller ville ha sett Gabourey Sidibe vinne for Clareece Precious Jones. Eller jeg skulle alle helst å ha sett Zoe Saldana vunnet for Neytiri i Avatar. Hun er blåmalt of animert så det er kanskje ikke så lett å kjenne henne igjen, men hun er enklere å kjenne igjen som Spoks kjæreste Nyota Uhura i Star Trek-filmen.


Best Performance by an Actor in a Supporting Role
De nominerte:
Matt Damon for "Invictus"
Woody Harrelson for "The Messenger"
Christopher Plummer for "The Last Station"
Stanley Tucci for "The Lovely Bones"
Christoph Waltz for "Inglourious Basterds"

Dette er den første helt sikre vinneren. Christoph Waltz har ikke bare vunnet Best Actor på Cannes 2009, Golden Globe, Screen Actors Guild Award, Critics' Choise Award, men har også perfekt portrettert den beste enkeltrollen Quentin Tarantino har skrevet noen sinne, i form av Col. Hans Landa i Inglourious Basterds. Her er det ingen tvil.


Best Performance by an Actress in a Supporting Role
De nominerte:
Penélope Cruz for "Nine"
Vera Farmiga for "Up in the Air"
Maggie Gyllenhaal for "Crazy Heart"
Anna Kendrick for "Up in the Air"
Mo'Nique for "Precious: Based on the Novel Push by Sapphire"

Hadde det ikke vært så klart at Mo'Nique kom til å vinne denne Oscaren så ville jeg vært rasende for at de i det hele tatt vurderte Vera Farmiga og Anna Kendrick for Up in the Air. De (to sistnevnte) spiller forutsigbart, uoriginalt, kjedelig og på ingen måte Oscar-verdig. Mo'Nique derimot tolker den originale rollen som den voldelige Mary Jones i Precious utrolig godt! Det er derfor ikke rart at hun har vunnet Golden Globe, Screen Actors Guild Award og Critics' Choise Award for rollen.


Best Achievement in Directing
De nominerte:
Kathryn Bigelow for "The Hurt Locker"
James Cameron for "Avatar"
Lee Daniels for "Precious: Based on the Novel Push by Sapphire"
Jason Reitman for "Up in the Air"
Quentin Tarantino for "Inglourious Basterds"

I realiteten så står dette mellom det tidligere ekteparet Kathryn Bigelow (Critics' Choise Award og Directors Guild Award) og James Cameron (Golden Globe), og Kathryn Bugelow ligger best an. Men jeg hadde gjerne likt å se Lee Daniels blitt vurdert litt mer seriøst. Precious er den mest originale (jada, ingen har hørt om Pandora før James Cameron fant opp planeten, men plotmessig så er Avatar "Danser med ulver" med blåe romvesener) av filmene. Om man ikke teller med Taratinos originale syn på andre verdenskrig, men den er vel mer original på en humoristisk måte. Jeg ønsker like mye som alle andre at Tarantino vinner en Oscar for sin geniale regissering. Han har tross alt hatt litt uflaks tidligere: I 1995 (den eneste gangen Tarantino har vært nominert til Oscar for Best Director tidligere) måtte Pulp Fiction vike for Forrest Gump. Hadde Kill Bill vol. 1 vært nominert i 2004 måtte den ha viket plass for Lord of the Rings: Return of the King (som vant 11 Oscar til sammen). Jeg mener Kill Bill vol. 2 var en bedre film enn Million Dollar Baby, som vant Best Director i 2005, men den ble ikke nominert den heller. 2006s Death Proof er min personlige Tarantino-favoritt, men om den hadde blitt nominert i 2007 hadde den nok fått store problemer med å slå No Country for Old Men (som vant) og There Will Be Blood (som var nominert). Det her ble en liten avsporing, poenget var at det snart er Tarantino sin tur å vinne Best Director. Desverre er Inglourious Basterds på langt nær en av Tarantinos beste verk, og jeg må nok si at den eneste av de nominerte Basterds er soleklart bedre enn, er Up in the Air.


Best Writing, Screenplay Written Directly for the Screen
De nominerte:
The Hurt Locker
Inglourious Basterds
The Messenger
A Serious Man
Up

Her er det stor sjanse for at Tarantino vinner sin andre Oscar (han vant i samme katogori i 1995 for Pulp Fiction). Basterds har allerede vunnet Critics' Choise Award i kategorien og den eneste motstanderen han har i følge oddsene er The Hurt Locker.


Best Writing, Screenplay Based on Material Previously Produced or Published
De nominerte:
District 9
An Education
In the Loop
Precious: Based on the Novel Push by Sapphire
Up in the Air

Desverre så har Up in the Air vunnet Golden Globe og Critics' Choise Award i denne katogorien, den har også ganske mye bedre odds enn de andre filmene innenfor katogorien. Den eneste andre filmen som ikke har skyhøye odds er Precious, men den var ikke en gang nominert til Best Adapted Screenplay ved Writers Guild Awards (det var heller ikke An Education). Dette betyr at det er nok Up in the Air som kommer til å vinner Oscar med tidenes mest forutsigbare og minst originale manus. Det hadde forresten vært svært gøy om In the Loop hadde vunnet for sitt manus, da det er det desidert groveste, med tonnevis av herlig, original banning (på skottsk).


Best Achievement in Visual Effects
De nominerte:
Avatar
District 9
Star Trek

La oss være ærlige. Selv om District 9 hadde noen originale CGIs og Star Trek hadde noen kule effekter, så kommer vi ikke unna at verdens dyreste og mesttjenende film noen sinne er hovedsakelig laget med banebrytende CGI og 3D-effekter. Avatar vinner denne.


Best Animated Feature Film of the Year
De nominerte:
Coraline
Fantastic Mr. Fox
The Princess and the Frog
The Secret of Kells
Up

Én av de nominerte er også nominert til Best Picture. Den samme har også vunnet Golden Globe, Critics' Choise Award og Producers Guild Award for Best Animated Feature Film. Denne filmer er UP. Den kommer også til å vinne Best Animated Feature Film of the Year ved årets Oscar. Jeg mener selv at Caroline og Fatastic Mr. Fox er mer spennede valg, i og med at det er stop motion-filmer. Men aller helst skulle jeg sett filmen 9 ha vunnet. Det er 2009s beste animasjonsfilm.


Best Foreign Language Film
De nominerte:
Ajami (Israel)
Das weisse Band - Eine deutsche Kindergeschichte (Tyskland)
El secreto de sus ojos (Argentina)
Un prophète (Frankrike)
La teta asustada (Peru)

I følge Golden Globes og oddsene er det Das weisse Band som er den beste filmen. Den vant også Palme d'Or ved Cannes. Men ved Cannes så vant Un Prophète Grand Prix og er i følge oddsene Das weisse Bands hovedmotstander. Det kan også nevnes at Los abrazos rotos vant Critics' Choise Award for Best Foreign Language Film.

De resterende katogoriene har jeg så lite fagkunnskap om at jeg kun vil nevne hvem som ligger best an i forhold til odds på nettet.


Best Achievement in Cinematography
De nominerte:
Avatar
Das weisse Band . Eine deutsche Kindergeschichte
Harry Potter and the Half-Blood Prince
The Hurt Locker
Inglourious Basterds

Best odds: The Hurt Locker


Best Achievement in Editing
De nominerte:
Avatar
District 9
The Hurt Locker
Inglourious Basterds
Precious: Based on the Novel Push by Sapphire

Best odds: Avatar


Best Achievement in Art Direction
De nomierte:
Avatar
The Imaginarium of Doctor Parnassus
Nine
Sherlock Holmes
The Young Victoria

Best odds: Avatar


Best Achievement in Costume Design
De nominerte:
Bright Star
Coco avant Chanel
The Imaginarium of Doctor Parnassus
Nine
The Young Victoria

Best odds: The Young Victoria


Best Achievement in Makeup
De nominerte:
Il divo
Star Trek
The Young Victoria

Best odds: Star Trek


Best Achievement in Music Written for Motion Pictures, Original Score
De nominerte:
Avatar
Fantastic Mr. Fox
The Hurt Locker
Sherlock Holmes
Up

Best odds: Up


Best Achievement in Music Written for Motion Pictures, Original Song
De nominerte:
Crazy Heart (The Weary Kind)
Faubourg 36 (Loin de Paname)
Nine (Take It All)
The Princess and the Frog (Almost There)
The Princess and the Frog (Down in New Orleans)

Best odds: Crazy Heart (The Weary Kind)


Best Achievement in Sound Mixing
De nominerte:
Avatar
The Hurt Locker
Inglourious Basterds
Star Trek
Transformers: Revenge of the Fallen

Best odds: Avatar


Best Achievement in Sound Editing
De nominerte:
Avatar
The Hurt Locker
Inglourious Basterds
Star Trek
Up

Best odds: Avatar

Om alt går som jeg tror vil Avatar være den store vinneren med 6 Oscar og 10 andre filmer dele på de resterende 14 prisene (dokumentarene og kortfilmene er ikke tatt med).

Fordelingen vil se slik ut:
Avatar: 6 Oscar
Crazy Heart: 2 Oscar
The Hurt Locker: 2 Oscar
Inglourious Basterds: 2 Oscar
Up: 2 Oscar
The Blind Side: 1 Oscar
Precious: 1 Oscar
Star Trek: 1 Oscar
Up in the Air: 1 Oscar
Das weisse Band: 1 Oscar
Young Victoria: 1 Oscar

Avatar har da altså vunnet like mange Oscar som The Godfather: II og Forrest Gump.

Jeg vil til sist nevne at jeg savner, i tillegg til tidligere nevnte filmer og nominasjoner, Moon og Where the Wild Things Are på nominasjonslisten. Og hvis Sandra Bullock skal vinne Oscar, så syns jeg hvertfall Hilary Swank burde være nominert for Amelia.

Da er det bare å vente å se 7. mars.